+ MUSIKK » Meshell Ndegeocello
om det blinker til meg og sier at « Nåh! Nå snakker vi! Det er ikke det at jeg ikke liker dundre ut depressive, bekmørke toner rundt deg sånn at du virkelig kan få dyrke all verdens elendighet, men det må da være lov å svinge seg inn i den gylne, saltvannsdynkede solnedgangen også innimellom!»
Perfekt for en grå norsk høstdag
For det gjør det virkelig! Det danser så smektende og så forførende, at det føles nesten uhøflig å ikke gjøre det samme, og før man vet ordet av det har hoftene allerede kommet til refrenget, og skuldrene beveger seg som om de aldri har hatt senebetennelse. Det føles som om hele huset livner til og begynner danse, helt ut til yttergangen der jakkene svinger sammen fra side til side, arm i arm, mens skoene mykt tramper takten, skjerfene reiser seg svaiende til fløyta og nøklene klirrer rytmisk.
Og det er så deilig besnærende når Cat Power kommer inn og er så sløy og cool som jeg sjeldent har hørt henne før, at det er til å dåne av! Misforstå meg rett, jeg elsker den ellers innadvendte nerven hennes, så rå og så sjelfull at jeg tror neppe det finnes hennes like. Men denne coole, tilbakelente og henslengte pludringen hennes i mikrofonen, den sveiper enhver bekymring jeg har nonchalant av banen.
Og når vi først er inne på henslengt og cool, så er Ndegeocellos høyt aktede og anerkjente bassgitar så raff og medrivende at den får meg til spille luftbass, slik som jeg innbiller meg bare kvinner i midten av 40-årene kan gjøre, som heldigvis aldri har sett dokumentasjon av seg selv i sin mest bekymringsløse tilstand på dansegulv en gang på tidlig 2000-tall, litt for skamløs med litt for lite selvinnsikt. Hadde ikke låten vært så glovarm, så hadde jeg fått gysninger bare av minnet.
Uansett, selv om jeg ikke viser meg fra min beste side når « Don’ t You Want Me » spiller, så gjør virkelig stereoen det! Jeg var rett og slett ikke klar over at de danske høyttalerne og den kanadiske elektronikken hadde så mye karibisk trope, bølgeskvulp og groovy palmesus i seg.
Hvem trenger vel ferie når man kan lytte til slike låter en hvilken som helst grå høstdag!