+ HIFI
» SME Model 8
Gjengivelsen av kontrabassen på Count Basie Orchestra sin 88 Basie Street låter rett og slett fenomenalt, men det er ikke noe dynamisk brems på trompetene heller. Pianolyden har den rette etterklangen også.
Setter jeg på Anette Askvik og Liberty er det lett å høre at Askvik synger tostemt med seg selv, og kroppen i saksofonen til Petter Wettre gjør at du aldri er i tvil om det er tenorsaksofon han spiller
på. Det låter utrolig bra, og spesielt etter at jeg fikk gått over oppsettet av spilleren en ekstra gang. Da falt også holografien på plass. Lyden bretter seg ut i både dybde og bredde og presisjonen er god.
Med Staal sin plate Rambokniv på spilleren, så trives Model 8 og Dynavector minst like godt. Skyvet i denne plata fra bandet som var forløperen til Rammsund, bandet som synger Ramstein på nynorsk, er på Rammstein-nivå, og veggene med fuzzgitarer og drivende trommer og bass gjengis praktfullt. Denne spilleren later ikke som den kan rocke. Den rocker og jeg har sjelden smilt så bredt som når « Eg er satan » dundrer ut av høyttalerne altfor høyt midt i kirketiden en søndag. Gadd vite hva naboene tenkte.
Om man går i andre retningen musikalsk, så virker det som Model 8 ikke trives noe mindre med klassisk. Verdi sin opera La Traviata dirigert av Carlos Kleiber med Bayerischer Staatsorchester og med Ileana Coltrubas og Placido Domingo i hovedrollene, gjengis med skikkelig trøkk. Det er enkelt å høre hvor de ulike instrumentgruppene befinner seg, og ikke minst hvor på operascenen solistene beveger seg. Dynamikken er glimrende,