+ HIFI
» SME Model 8
Model 8 til å levere ekstremt stabil hastighet. I deres labrapport lå wow / flutter helt nede på 0,02 til 0,04 prosent. Da er man på nivå med det direktedrevne platespillere kan gi.
Selve tallerkenen veier rundt 1,8 kilo, og er frest ut med spor som gjør at toppen kan minne om en gammel gummi-platematte. Det gjør at det ser kult ut, men også at platespilleren blir nesten ubrukelig uten den medfølgende platevekta. Uten den, så hender det at platetallerken ikke klarer å dra med seg plata rundt skikkelig. Lyden blir også en helt annen med og uten vekt. Det er nesten som å spille med og uten subwoofer. Du mister så mye trøkk nedover uten platevekt, at å spille uten ikke er noe alternativ. Nå er den jo laget for å benyttes slik også, så ikke se på det som noen klage på spilleren. Mer som en viktig opplysning.
Med den medfølgende malen for å sette opp arm og pickup riktig, og en veldig god manual med bilder gjør oppsettet enkelt. Så trenger du strengt tatt bare et par phonokabler med RCA og en jordingskabel, eventuelt en dedikert phonokabel med separat jording, så er det bare å koble spilleren i platespillerforsterkeren din. Enten du har en ekstern boks eller en som befinner seg i forforsterkeren eller den integrerte forsterkeren din.
Selv om jeg forstår den lydmessige gevinsten ved å ha strømforsyningen og dermed knappene separert i en egen boks, så liker jeg personlig bedre at knappene sitter på selve spilleren. Da
har man mulighet til å gjemme vekk strømforsyningen / kontrollboksen. Med SME( og en del andre som blant annet Rega og Avid) så må du ha både kontrollboksen og spilleren stående framme. Det er et skikkelig i-landsproblem, men jeg liker bedre løsningen til Thorens, Dr Feickert og min egen TechDas for å ta tre ulike.
Boksen lar deg for øvrig velge mellom 33 1 / 3 og 45 RPM hastighet, samt en finjustering av hastigheten om man oppdager at det går litt fort eller sakte rundt.
Lyden
SME Model 8 med Dynavector XX-2A er en platespiller det er utrolig morsomt å lytte til musikk på. Den klangmessige balansen ligger et ørlite knepp mot det varme, men det har aldri plaget meg. Spesielt når det ikke går utover mengden detaljer. Dermed slipper man å måtte glede seg over bra bass, men at musikken mister gnist oppover.
Det jeg liker aller best er med hvilken autoritet og kraft spilleren henter ut driver i musikken. Bassen er fyldig, men ikke dvask og feit. Det er bra med detaljer og det er umulig ikke å få fot når musikken inviterer til det. Jeg har hatt mange episoder der jeg har oppdaget at høyrefoten har trampet takten helt ubevisst. Det er alltid et godt tegn.
Den deilige fylden og pondusen tar spilleren med seg oppover i mellomtonen, slik at stemmer og soloinstrumenter får skinne slik de skal.
50 Stereo + 7 / 26