KARI BREMNES Ennu her Månestein

POP . Skal du forsvare din enorme hifi-investering , er det bare å sette på Kari Bremnes nye EP . Lyden er krystallklar , bassen er både dyp og kontrollert , hver eneste lille lyd står spikret fast i et bredt og et dypt perspektiv og stemmeopptaket er av en annen verden .

Det ekstreme nære og troverdige stemmeopptaket gjør også at tekstene og musikken til Bremnes berører deg enda mer .

Tekstene til 67-åringen er både oppfinnsomme fortellinger hvor din egen fantasi fullfører historien og nærme betraktninger om å bli eldre og døden . Etter et sveip innom Lars Klevstrand på det forrige albumet har hun gått tilbake til sin faste makker Bengt Egil Hanssen . Akkurat som på albumet « Det vi har » fra 2017 , møter vi en elektronisk Bremnes . Her får vi den riktig så moteriktige og svært fengende 80-tallsflørten « Litt av et liv » og en sugende synthbass i « I korte liv og lange år ».

Men det er også litt mer tradisjonell Bremnes i balladen « Denne sangen » med nesten utelukkende hennes stemme og et piano . I « Folk som ingen ser » får vi en mer gjenkjennelig melodiføring .

Det er deilig at Bremnes kan si « Ennu her » etter mange år med album / EP-pause . Vi ønsker hifidronningen velkommen tilbake . SW

RAYE Live at Montreux Jazz Festival RAYE / Human Re Sources

POP / JAZZ . 27 år gamle Rachel Agatha Keen har skrevet artistnavnet sitt RAYE med store bokstaver . Det passer godt ; for hun er storslått og smører tykt på i sin sangstil . d

For alle som gikk glipp av RAYE under årets Øya-festival er det bare å skru volumet til 11 og la naboen forstå at hifi-investeringen din skal spille opp til konsert . Allerede fra første sekund er klampen i bånn med « The Thrill Is Gone » med full tyngde i blåserekka , og RAYE som viser hvordan stemmen hennes gymnastisk kan bevege seg opp og ned skalaene .

Men stemmen fremstår enda sterkere uten gymnastikk , men med masse følelse i « Ice Cream Man » som handler om da hun ble seksuelt misbrukt .

For å høre bandet i full jazzete aksjon bør du høre på fantastiske « Escapism » og « Genesis ».

Lydmessig gir dette full livefølelse på godt og vondt . Her det ikke noe pin point plassering i perspektivet og heller ikke noe perfekt opptak av stemmer og instrumenter . Men opptaket formidler live-energien ; spesielt på høyt volum , og for en gangs skyld kan det låte bedre på et billigere anlegg eller i bilen eller i hodetelefonene .

PS ! Atmos-miksen er mindre komprimert og mer levende enn stereoversjonen . SW

Stereo + 7 / 24