STÅLE KLEIBERG Concertos 2L 2021

KLASSISK . Concertos er den tiende plata med kun Ståle Kleibergs komposisjoner . Plata består av de Fiolinkonsert nummer to , cellokonserten Dopo og konsert for bratsj og orkester . Cellokonserten er den eldste , skrevet i 1993 , mens de andre er skrevet i 2017 ( fiolinkonserten ) og 2019 . Dette er derfor i høyeste grad samtidsmusikk , men likevel veldig langt fra myten om « plingplong-musikk » som dessverre eksisterer om denne klassiske sjangeren . Dette er nemlig først og fremst melodisk og vakkert . Solistene Marianne Thorsen ( fiolin ), Fredrik Sjölin ( cello ) og Eivind Ringstad ( bratsj ) har Trondheim Symfoniorkester i ryggen , noe som borger for kvalitet i alle ledd . Bratsj-konserten er faktisk skrevet til Ringstad og Trondheim Symfoniorkester , og den ble urframført så sent som i mai i år . Cellokonserten er nok min favoritt , noe som nok skyldes at jeg er glad i de mørkere tonene fra cello ( og kontrabass ), men alle tre er veldig bra . Det er som vanlig også lydkvaliteten når det gjelder platene fra 2L . I motsetning til mange andre av 2L sine utgivelser synes jeg ikke forskjellen med og uten Atmos-kanalene er like påtagelige på denne platen som jeg har hørt en del andre , og også i bare stereo låter dette helt kanon . RES

OLGA KONKOVA TRIO Open Secret Losen Records 2021

JAZZ . Pianisten Olga Konkova er født i Moskva , men tok sin jazzutdannelse både i hjemlandet og på Berklee i USA . I 1994 flyttet hun til Norge , og allerede to år senere ga hun ut sin første plate . Siden har hun gitt ut mange plater i eget navn og deltatt på andres plater . På Open Secrets har hun med seg to britiske Gary Husband på trommer og sandefjordingen Per Mathisen på kontrabass . Dette er melodisk og stort sett akustisk jazz , der alle tre får plass og rom til å skinne som individuelle musikere og sammen som trio . Konkova har en utrolig flott og ren måte å spille piano på , og Mathisen sine bass-soli er delikate , mens Husband viser hvorfor han har var trommeslager i Level42 og har spilt med alt fra Jeff Beck til Quincy Jones og John McLaughlin . Konkova har komponert samtlige tolv låter , og de er varierte nok til holde på både nysgjerrighet og interesse i den timen med musikk som er på plata . Lydkvaliteten er gnistrende god , spesielt på pianoet . Der er det bortimot referanseklasse . Litt mer kropp på kontrabassen og litt mer trøkk i stortromma , så hadde det vært perfekt . Denne plata føyer seg inn i rekka av glimrende Olga Konkova-plater . RES .

Stereo + 7 / 21