+ HIFI
» Acoustic Energy AE1 40th Anniversary
monoblokker som forsterkersett og med Naim Uniti Atom integrert strømmeforsterker. Førstnevnte gir 100 ekstremt kraftige rørwatt, mens Naim-boksen leverer 40 watt i klasse AB. Ingen av dem har hatt problemer med å drive AE1.
Høyttalerne har enten stått plassert på Solid Tech SS-6 høyttalerstativer eller på benken TVen min står på. I begge tilfeller har jeg frakoblet høyttalerne underlaget med Iso-Acoustics Mini-Pucks.
Lyden Jeg begynte testingen med å sette høyttalerne omtrent der jeg har mine Harbeth-høyttalere. Det vil si en god meter ut fra frontveggen. Hos meg har jeg drøyt en meter til hver av sideveggene, så der har jeg ikke store problemer med refleksjoner. Jeg vinklet høyttalerne inn mot, men ikke helt mot lytteposisjon. Det viste seg å fungere aldeles utmerket. For ordens skyld så prøvde jeg med høyttalerne ca. 15 cm fra frontvegg også, men i hovedanlegget foretrakk jeg høyttalerne godt ut på gulvet. Det i seg selv er ganske interessant. Jeg følte nemlig at selv i min stue på nesten 50 kvadratmeter, så hadde jeg veldig god bass. Høyttalerne trøkket skikkelig til, og ga musikken et skyv og driv som jeg ble sittende å måpe. Nei, det var ingen dypbass å snakke om. Kanskje ikke stort under 50 hertz, heller, uten at jeg tenkte at det var noe stort tap. Jeg kjenner mange som virker å mene at det viktigste i musikken skjer mellom 20 og 40 hertz. « I beg to differ » som det heter på nynorsk. Selv synes jeg det viktigste skjer over 40 hertz, ikke under. Med Acoustic Energy AE1 40th Anniversary var det nemlig ekstremt mye å glede seg over. Jeg ble ikke så overrasket over at høyttalerne mer eller mindre forsvant fullstendig i lydbildet Det var bare en vegg med lyd med en utrolig bra presisjon både i dybde og bredde. Bassen – altså den av den som var hørbar – var godt definert, så det var enkelt å følge de ulike instrumentene som spiller dypt i frekvens. Jeg hørte selvsagt at subbassen ikke var der, og at låter med mye helt nederst ikke hadde det samme fundamentet som Harbethene mine. De strekker seg faktisk ganske så flatt ned til 25 hertz i rommet mitt. Likevel ble jeg sittende å tenke at ofte kan subbassen skape mer problemer enn glede i et rom, og at mindre høyttalere enten uten eller med en dedikert subwoofer som kan justeres etter rommet( og høyttaleren) vil være en bedre vei til totalt sett bedre lyd, enn en diger gulvstående.
Selv på Malia sin Convergence-plate tryllet disse bittesmå høyttalerne ut så mye musikalsk moro og magi at jeg valgte å ha høyttalerne stående å spille i hovedanlegget enn jeg strengt tatt trengte for å kunne gjøre ferdig testen. Jeg lot meg også overraske over at det lille bass / mellomtone-elementet kunne spille så dynamisk og høyt, uansett musikksjanger. Jeg har noen klassiske låter som
41 Stereo + 6 / 26