+ REPORTASJE » Besøk hos MBL i Berlin
resultatet fra to høyttalere mot sweetspot . Hva hvis det var flere lyttere i rommet , eller at han hadde lyst til å bevege seg rundt , men likevel ha fullt utbytte av lyden ?
Hvis det fantes en bedre måte å få god lyd i stua , enn med konvensjonelle elementer , er de elementene vi ser benyttet på MBL i dag resultatet av denne misnøyen . Den er det sikkert også mange andre hifi-entusiaster som har følt på oppgjennom årene , men høyttalerne i stua skal jo spille masse annen musikk enn klassisk .
Uansett dro Meletzky i gang et prosjekt for å finne den perfekte høyttaleren . Underveis snakket han med akustiske eksperter og forsøkte et stort antall forskjellige elementer . Det tok ikke lang tid før Meletzky hadde en ah-ha-opplevelse og så for seg , kanskje i drømme , en høyttalere som ikke er pakket inn i en tradisjonell firkantet boks , men som kommer i form en sfære som sprer energien til alle kanter . Det er lett å tenke seg hvilke nye designutfordringer konstruktøren stod overfor .
Det ferdige resultatet , da det endelig kom i fungerende prototype , ble kalt en Radialstrahler , og vi må jo si at det er et revolusjonerende og unikt design . Produktet dannet grunnlaget for det som
ble MBL , og som ble startet av Melezky sammen med sine venner Bienecke og Lehnhardt . Den aller første gangen den nye Radialstrahleren ble vist frem var på IFA-messen i 1979 , men de var ikke før ingeniøren Jürgen Reis kom inn i bildet det virkelig tok av lydmessig .
Første gangen jeg hørte MBL Jeg husker første gang jeg hørte MBL . Det var på CES i Las Vegas den gangen det fortsatt var et skikkelig hifi-show sammen med resten av alle dippeduttene på CES . Nå er det bare dippeduttene igjen , dessverre . Uansett – den opplevelsen var av det unike slaget . Det var kanskje ikke uventet at det var klassisk musikk som stod på menyen , og jeg satt med ned i en dyp skinnsofa og fikk servert et orkester i hele sin fulle bredde og med en ekstrem innsikt inn i lydbildet . Det var rett og slett en enorm opplevelse av rom , tredimensjonalitet og størrelse , men samtidig var det naturlig og overraskende avslappet – og helt uten bokslyden fra rektangulære høyttalerkabinetter i ymse fasonger og størrelser . Jeg hadde aldri hørt en lyd som var så til de grader åpen og fri , og heller ikke med den samme følelsen av nærhet til orkesteret .
31 Stereo + 6 / 23