+ HIFI
» Mola Mola Ossetra
tilbake, for rørmonoblokkene mine er på verksted for å bygges om til utvendig bias-justering. Det skal ikke ha noe å si lydmessig, men da slipper jeg å skru fra hverandre hele forsterkeren for å stille bias når det byttes rør.
Jeg er faktisk spent på om det blir en nedtur, eller om 509enes magi er noe som treffer meg midtskips, slik det gjorde første gang jeg hørte dem. Uansett er det i hvert fall ingen nedtur å ha Ossetra i anlegget, og selv på rørforsterkeres hjemmebane, holografien, så klinker disse klasse D-forsterkerne til. Det kan tenkes at de får hjelp av rørforforsterkeren min, men Ossetra rører det ikke til. Det er digert, det er presist og det er ekstremt troverdig når lyden er tatt opp og mikset slik at man kan plassere sangere og / eller musikere på scenen i bredde og dybde. Det trengts ikke en gang Qsound, slik som på Amused to Death, eller Madonnas Vogue, for å få det til. Enten det Caverna Magica av Andreas Vollenweider, eller The Trinity Sessions med Cowboy Junkies, eller gode klassiske opptak fra Deutsche Grammofon, så brettes scenen ut foran deg.
Myten om klasse D bestod tidligere i at de kunne spille bass, men at diskanten ble alt annet enn troverdig. Den myten er knust for lenge siden, og
med Ossetra kan vi bare begrave hele den diskusjonen. Dette låter like oppløst, elegant, sofistikert og detaljert som hvilken som helst annen forsterkerteknologi. Heretter får vi bare konkludere med at alt er mulig også innen klasse D, og heller skryte eller kritisere de forsterkerne som mangler luft, dynamikk eller klang, uavhengig av forsterkerteknologi. Nå er det ikke typen forsterkerteknologi som legger premisset for god lyd, men hvordan produsenten har klart å få mest mulig ut av den teknologien som er valgt.
Oppover i diskanten er et nemlig heller ingenting å klage på. Det er luftig og energisk, enten det er cymbalene og de øverste tonene til Kari Rueslåtten på 3rd & The Mortals debutplate, eller sopransaksofonen til Jan Garbarek på StAR-plata han gjorde sammen med Peter Erskine og Miroslav Vitous for mer enn 30 år siden. Det låter gnistrende godt, men uten at det blir for skarpt eller at det rulles av.
Putzeys og Amorongens etterfølgere mener helt åpenbart alvor. Selv om den lille Ossetra-forsterkeren ikke ser så fysisk imponerende ut, så er det umulig å ikke bli imponert over kraften og kvaliteten den leverer lydmessig.
35 Stereo + 4 / 26