MATS EILERTSEN 1 Hemli

JAZZ. Mats Eilertsen er så bra som du får en jazzbassist, sa Bendik Hofseth til meg en gang, og hans katalog både sammen med andre og i eget navn, er CV så god som noen. Med 1 er Eilertsen tilbake på det stedet han ikke kan gjemme seg bak noen. Han står der helt alene med kontrabassen sin, dog av og til hjulpet av elektroniske lyder som han også trakterer selv. Likevel er musikken svært variert, både fordi Eilertsen beveger seg i retning av både klassisk musikk, samtidsmusikk og folkemusikk i tillegg til jazzen. Mye av musikken på 1 er spilt med bue, og det er nok når han legger vekk buen at det blir mest jazz-aktig, og låta « Stamme » er en perle. Jeg liker også hans måte å utforske instrumentet og buen, og med det gi tradisjonelle jazzelskere en videre opplevelse av hva man kan få til med en kontrabass. Opptaket av de 17 låtene er gjort i 2023 og 2024 og det låter fantastisk. Her er det snert og dynamikk, fantastisk kroppslig klang fra kontrabassen, og man hører størrelsen på opptaksrommet. Plata avsluttes med låta « Monument » og det kan man saktes si at plata som helhet er også. Men skal du høre den, må du kjøpe den fysisk, for den finnes ikke på noen strømmeplattformer. RES.

TAJ MAHAL & KEB MO Room on the Porch Concord Records

BLUES. Hverken Taj Mahal eller Keb Mo burde trenge de store introduksjonene. 82-årige Mahal og den ni år yngre Mo har spilt noen blues-riff i sitt liv. Også sammen, faktisk. For åtte år siden ga de ut TajMo, som de to vant en Grammy med. Room on the Porch inneholder stort sett originallåter, og viser at de to bluesveteranene fremdeles har mye på hjertet og er i stand til å gi det en musikalsk interessant ramme. Så skal man likevel ikke vente seg at de to prøver å finne opp noe nytt blueskrutt på denne plata, men når det er sagt, så er coverversjonen deres av“ Nobody knows you when you’ re down and out » er aldeles praktftull. Plata er 43 minutter med feel-good-musikk av to legender og medmusikere som vet hva de holder på med. Det har helt åpenbart de som har stått for det tekniske også, for dette er et strålende opptak. Lyden er krystallklar med gnistrende vokalopptak. Det er deilig tyngde og trøkk i bass og trommer, og lydbildet er stort og bredt. Kanskje ikke helt i den ypperste referanseklasse, men det er ikke så veldig langt unna, heller. Ikke minst er det god instrumentseparasjon, noe Make Up Your MInd er et godt eksempel på. De gamle gutta kan fremdeles. RES.

64 Stereo + 4 / 25