LITTLE SIMZ Lotus Awal

HIP HOP. Lydbildet omringer deg med trommer, 30 strykere, kor, akustiske instrumenter som piano og gitar og elektroniske effekter perfekt plassert i miksen. Lydbildet strekker seg så langt ut på sidene at jeg skuer etter hunden til Roger Waters. Jeg vet ikke om det er brukt Q-sound, men stereoversjonen er svært nær den enda bedre Dolby Atmos-versjonen.

Det mest spesielle er at stemmen til 31 år gamle Simbiatu Abisola Abiola Ajikawo, ja vi forstår hvorfor hun fikk artistnavnet Little Simz, er mikset så lavt at man må ratte opp lyden for å få skikkelig utbytte av rappen. Simz tvinger deg dermed til å høre hele lydmaleriet, og det er vakkert.

Det er bare å nyte lyden på denne platen, men faktisk er musikken enda bedre. Simz er ikke bare en av de beste rapperne i verden, men hun er også en av de få som skriver viktige og personlige historier uten å hamre de fulle av bannord. Det er mer som poesi.

Du trenger ikke like hip hop for å like Little Simz. Hun er rett og slett noe helt eget. Hør for eksempel tittelsporet « Lotus » med den gnistrende trommeslageren Yussef Dayes og alternative sangeren Michael Kiwanuka som gjesteartister. Det er som hip hop, møter jazz, afrikansk musikk, progrock og filmmusikk. Dette er albumet som alltid vil overraske deg. SW.

BRIOTRIO Voyage Losen Records

JAZZ. Med Ingrid Øygard Steinkopf på piano, Thomas Aurlund Lossius på bass og Arne Skorpe Sjøen på trommer, så kan man kanskje forledes til å tro at Briotrio er en tradisjonell pianotrio innen jazzen. Det er trioen ikke, for på Voyage trakterer førstnevnte fløyte på et par låter, mens Aurlund Lossius bidrar med det zimbabwiske instrumentet Mbira – eller tommelpiano som noen kaller det på en låt, og strengeinstrumentet Adungu-harpe fra Uganda på en annen, mens trommeslager Skorpe Sjøen synger på en låt og spiller orgel på en annen. I bunnen ligger imidlertid et voldsomt groove, og en lekenhet med både solopartier og akkompagnement i en nydelig melodisk ramme som får meg til å sitte å smile meg gjennom hele den 76 minutter lange plata. Opptaket av de ulike instrumentene er glimrende, enten det er trommer, bass, piano eller fløyte. Det gjelder både klang, dynamikk og mengden av detaljer. Lydbildet er også stort og presist, men jeg synes miksen mellom de ulike instrumentene er litt snodig. Alt virker som det er mikset med samme lydstyrke. Det synes jeg gjør at de ulike instrumentene går litt i veien for hverandre i stedet for å backe hverandre opp. Det er som de « krangler » om oppmerksomheten, og det er nok ikke meningen. RES.

63 Stereo + 4 / 25