DAG ARNESEN TRIO Ice Breaking Losen Records 2024

JAZZ . For en drøy måned siden rundet pianisten Dag Arnesen 74 år , men trioen hans bestående av den 23 år yngre Magne Thormodsæter på bass og 32 år yngre Øyvind på trommer , høres utrolig sprelske og vitale ut . Det skyldes definitivt ikke bare « ungdommene » i rytmeseksjonen . Arnesen har tidligere med stort hell vist fram sine melodiske evner blant annet i de tre platene der trioen tolker kjente norske folkeviser . På Ice Breaking er han fremdeles i det melodiske hjørnet , men denne gangen ikke hele tiden . Flere av komposisjonene hans virker mer rytmisk enn melodisk drevet . Det gjør nok noen låter litt « særere » for lyttere som er nybegynnere innen jazzen , men jeg synes variasjonen mellom melodisk og rytmisk jazz er spennende , og Arnesen og trioen hans fikser begge deler veldig bra . Opptaket er såpass nytt som fra november i fjor , og spesielt pianoopptaket er gnistrende både i klang , dynamikk og detaljer . Trommeopptaket er nesten på høyden , mens jeg synes Thormodsæters bass ofte er litt gjemt i opptaket . I solipartene til Thormodsæter står han selvsagt frem , men selv der kunne jeg tenkt meg litt mer kropp i kontrabasslyden . Størrelsen og presisjonen i lydbildet er imidlertid veldig bra . Akkurat som musikken . RES .

NIDAROS DOMKOR Mor 2L 2024

KLASSISK . Verdenshistoriens mest kjente mor , er utvilsomt Jesu mor , Maria . Hun er inspirasjonen for den katolske hymnen Stabat Mater som Domenico Scarlatti skrev på 1200-tallet . Men verket fra middelalderen er selvsagt ikke det eneste som har hatt Maria som inspirasjon . Ragnhild Jepsen sine tekster gjør Marias historie relevant i nåtiden , og tonesatt av organist Petra Bjørkhaug som flettes middelaldersk musikk og tekster sammen med musikk og tekster fra nåtiden . Det er ekstremt elegant komponert og skrevet , og ditto fremført av Nidaros domkor under ledelse av Karen Haugom Olsen , sopran Ditte Marie Bræin , tenor Martin Vanberg , cellist Anna Carlsen , og selvsagt Bjørkhaug selv på orgelet i Nidarosdomen . Bjørkhaug sier selv at musikken både skal samsvare og kontrastere Scarlattis Stabat Mater . Jeg må nok innrømme at jeg synes samsvaret er større enn kontrasten , for dette glir lekkert i hverandre . Lydmessig blir det en repeterende saga når det kommer til 2L . Her sitter klang , dynamikk , detaljer og ikke minst romfølelse som et skudd . Liker man kormusikk , er dette en plate man må ha , og liker man det ikke , kan det være fordi man ikke har hørt en slik korinnspilling som dette . Milde Maria , for en plate . RES .

Stereo + 4 / 24