Stereo+ Stereopluss.no 3/2021 | Page 61

+ MUSIKK

ALE MÖLLER Xeno Manía MTA Production / Quality Recordings 2021
JAZZ / WORLD MUSIC . Med norsk mor og dansk far , var det selvsagt helt naturlig for Arild Staffan Möller å vokse opp i Sverige . Allerede 16 år gammel debuterte Ale Möller på scenen . Det er 50 år siden , og det markerer han med en hyllest til fire musikere han har spilt sammen med . Ikke ved å spille deres musikk , men ved å komponere musikk som er inspirert av de fire avdøde musikervennene fra henholdsvis Senegal , India , Sverige og Hellas . Det er blitt en strålende hyllest i skjæringspunktet mellom jazz og folkemusikk fra ulike deler av verden . De åtte musikerne han har fått med seg bidrar til å lage en utrolig variert og interessant musikalsk smak av verden . Lydmessig er det også variert . På sitt beste er det luftig , dynamisk og med god plass mellom de ulike instrumentene . Det skyldes at lydbildet er veldig bredt . Det er også morsomt å høre etterklang og ekko på en del av treblåseropptakene , og også pianoopptak og perkusjon låter fortreffelig . Det eneste jeg savner , er litt mer kropp og pondus i en del av instrumentene . Nå er lydbildet en tanke for slankt til å få toppkarakter , men dette er uansett musikk jeg gjerne skulle opplevd live her i Norge . Det får bli etter pandemien . RES .
PETTER WETTRE The Last Album Grappa 2021
JAZZ . « Jazz isn ’ t dead , it just smells funny », sa den avdøde artisten Frank Zappa i sin tid . Den doble spellemannsprisvinneren Petter Wettre er med sine 53 år langt fra gammel nok til å lukte rart , men likevel har saksofonisten varslet at dette er hans siste plateutgivelse . I disse tider er det litt i overkant av å kalle slike ting en katastrofe , men jeg tar likevel sjansen . « The Last Album » er nemlig en helt strålende plate , og kanskje den aller beste han noensinne har laget . Wettre har komponert et knippe jazzballader som har en sånn tidløs akustisk jazzkvalitet at du kan plukke fram plata om 30 år og fremdeles synes den låter friskt . Sammen med franske Fred Nardin på piano , svenske Viktor Nyberg på bass og Francesco Ciniglio på trommer er dette blitt en av de deiligste jazzplatene jeg har hørt på lenge . Det er melodisk vidunderlig og kommer til å stå igjen som Wettre sin mesterverk . Lydmessig er det også veldig bra , om enn ikke helt , helt i referanseklasse , slik det var da Wettre la på saksofonsoloen på Anette Askvik sin audiofile vidunderlåt « Liberty », men både de ulike instrumentene og opptaksrommet gjengis veldig flott . Det bør bli et folkekrav om flere Petter Wettre-plater . Noe annet vil være en katastrofe . RES .
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
61 Stereo + 3 / 21