STÍNA ÁGÚSTSDÓTTIR TRIO The Whale Smekkleysa 2020

JAZZ . Stína Ágústsdóttir er en av Islands aller fremste jazzvokalister , og med seg i trioen har hun pianisten Anna Gréta Sigurdardóttir og gitaristen Mikael Máni Ásmundsson . Også de fra Island . Plata ble spilt inn i Sigurd Ros studio , Sundlaugin , i Reykjavik , og består av bare seks låter , der halvparten er coverlåter av henholdsvis Joni Mitchell , Bob Dylan og Damien Rice . De tre siste står trioen bak selv . Plata starter med en vidunderlig versjon av Joni Mitchells « Both Sides Now », og dermed er lista lagt for resten av skiva . Arrangementene er nakne og vakre , der vokalen er det bærende elementet . Det er ikke noe dumt valg , for Ágústsdóttir synger utrolig bra . Å toppe « Both Sides Now » klarer de kanskje ikke på de fem neste låtene , men dette er uansett deilig vokaljazz av beste merke . Lydkvaliteten er også veldig god . Både tangent- og gitarlyden er glimrende gjengitt . Det er både klang , dynamikk og detaljer . Det er også interessant at de bytter litt på å ta « centerstage » sammen med vokalen . På Damian Rice-låta « Dogs » begynner for eksempel gitaren i senter , før den sklir helt ut til høyre . Her har åpenbart lydteknikerne lekt seg fram til et veldig bra resultat . Denne bør du sjekke ut . RES .

CHRISTIAN GRØVLEN Eventyr 2L 2021

KLASSISK . I 25 av sine 30 år har bergenseren Christian Grøvlen spilt piano . Som 17-åring debuterte han som solist med Bergen Filharmoniske Orkester , og for fire år siden kom debutplata « Bach – Inside Polyphony » som fikk gnistrende gode kritikker . Nå er utgivelse nummer to her , og denne gangen har Grøvlen vedt blikket hjemover . « Eventyr » er nesten halvannen time med komposisjoner av Geirr Tveitt ( Eolsharpa ), Christian Sinding ( Sonate ), Alf Hurum « Eventyrland » og Edvard Grieg ( Ballade ). Musikalsk er dette en høydare , der Grøvlen setter sitt personlige preg på samtlige komposisjoner som er spilt inn utallige ganger før . Det er lett for en « vanlig musikkelsker » å høre de ulike stemningene i komposisjonene , enten det er dramatikk , sårhet , glede eller sorg . I tillegg evner Grøvlen å holde på interessen gjennom hele platen , selv etter flere gjennomlyttinger . Lydbildet er nesten litt svevende og utflytende , i hvert fall når man lytter til stereo-miksen , men der jeg har savnet litt kropp og pondus på enkelte 2L-plater tidligere , får man det til gangs på « Eventyr ». Selv på små stativhøyttalerere som jeg har hatt til test , så er det voldsom dynamikk når Grøvlien lar det stå til i de dypeste oktavene . Denne bør du sjekke ut . RES .

Stereo + 3 / 21