Stereo+ Stereopluss.no 2/2021 - Page 60

+ MUSIKK

60

TOVE BØYGARD Eld Lucky B Records 2021
VISEPOP . Tove Bøygard har en av de mest særpregede stemmene i Norge , og har i hvert fall den stemmen med mest på hjertet . Bøygard er nemlig en vidunderlig låtskriver , og hennes fjerde soloplate siden debuten for elleve år siden , og den tredje siden 2017 , befester den posisjonen . Som på de siste platene har hun med seg Freddy Holm på de fleste strengeinstrumenter bortsett fra bass , som han har overlatt til Jørun Bøgeberg å ta seg av , og Eivind Kløverød på trommer . Bøygard sin musikk er solid i visetradisjonen , og arrangementene lar melodiene og tekstene til Bøygard få skinne . Enten det dreier seg om influencere som lar ungene gå for lut og kaldt vann eller når hun i « Armene i kors » gir oss i Norge et spark på leggen fordi vi ikke gjør nok med uretten i verden . Lyden er aller best når det ikke skjer altfor mye i lydbildet . Da står Bøygards stemmen solid i lydbildet og de ulike instrumentene låter veldig bra . Særlig på åpningssporet « Skuld » er det gåsehud-deilig både musikk og lyd . Når lydbildet fylles med mye instrumenter som på « Eld », glir lydene litt mer innihverandre , og det blir litt vanskeligere å følge de ulike instrumentene . Uten at det ødelegger inntrykket av at dette er en ny strålende plate fra Tove Bøygard . RES .
MATS EILERTSEN Solitude Central Heimli 2021
JAZZ . Det er noe fryktelig deprimerende med denne soloplata til kontrabassist Mats Eilertsen . Solitude Central er spilt inn på Sentralen i Oslo som en del av de strømmede konsertene som ble arrangert etter at Norge stengte ned i mars i fjor . Det er ikke det at plata ikke er vakker , det er den definitivt , men det er en sårhet i musikken som stille skriker ut om hvor forferdelig det er å være musiker uten et ekte publikum . Musikken er for øvrig mer stemninger skapt av Eilertsen sin bruk av bue på bassen og live-elektronikk . Det er mollstemt og for det meste i sakte tempo . I korte perioder lar Eilertsen heldigvis buen få hvile , og da blir det litt mer jazz og litt mindre svevende stemningsmusikk . Teknisk er ikke en enkelt kontrabass og litt elektronika-lyd det vanskeligste å få til å låte bra , og lyden på plata er også helt innafor . Jeg kunne likevel tenkt meg at opptaket av kontrabassen var enda tettere på strenger og resonansen i kontrabassens kasse , rett og slett for å få litt mer « kropp » i lyden . Dette er definitivt ikke plata å bli i godt humør av , og akkurat derfor er plata et så ypperlig tidsbilde over kulturlivets situasjon under koronakrisen . Måtte denne pandemien snart være over . RES .
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
Stereo + 2 / 21