KARL SEGLEM Oljelenkjer Nye Nor 2021

Det er ikkje noko nytt å kombinere jazz og poesi . Jan Erik Vold hadde stor suksess saman med Jan Garbarek Quartet for 52 år sidan . Det som gjer Karl Seglem si poesicdbok « Oljelenkjer » litt uvanleg , er at det er Seglem sjølv som er poeten . Seglem er jo fyrst og fremst kjend som saksofonspelar i skjeringa mellom jazz og folkemusikk , men årdølen har og fleire diktsamlingar på samvetet . Til hausten kjem ei heil diktsamling og ein dobbel-LP som « Oljelenkjer » er ein liten smakebit på . Smakebiten er ei lita bok der dikta er illustrert av Inger Lise Belsvik . Seglem les sjølv dei åtte dikta som er innhylla i hans eignee komposisjonar . Det fungerer fantastisk bra . Musikken er båe sær og tilgjengeleg , båe melodisk og til tider nærast atonal . Den er både rytmisk og svevande , samstundes som dei små dikta viser kor flott det kan vere når språket kan rasjonaliserast ned til eit minimum og framleis opne for assosiasjonar og refleksjonar . Lyden er veldig bra . Vokalopptaket med si lille aning romklang er flott , men eg tykkjer det er holografien som imponerar mest . Lydbiletet er båe digert og presist . Det er berre å gle seg til haustens diktsamlingog dobbelt-LP . RES .

ARNE TORVIK TRIO Northwestern Songs Losen Records 2021

JAZZ . Det er ikke akkurat underskudd på pianotrioer i jazzen , og heller ikke i Norge . Derfor skal det noe til for å vekke oppmerksomheten , og det synes jeg virkelig Arne Torvik Trio klarer . Riktignok er det en plate å bli ordentlig forvirret av , fordi den spriker litt i alle retninger . På låter som for eksempel « Psalm » og « Åpent rom » er det ekstremt groovy og fengende der Torvik leker seg på tangentene over et ultrastødig bass- og trommekomp fra henholdsvis Bjørnar Kaldefoss Tveite og Øystein Aarnes Vik . På åpningssporet « Compromises » er det langt mer flytende og stemningsfullt med noe som kan høres ut som rene skalaøvelser på pianoet , mens « Home » åpner som en rolig melodisk ballade , før det blir rytmisk og groovy . Låta « Iver » er også en perle med sin lekre leking rundt melodien til Autumn Leaves . Lydmessig er det også litt varierende . På åpningssporet synes jeg pianolyden er nærmest litt grøtete og udefinert , mens på « Åpent rom » er det bortimot referanseklasse på både detaljer , kropp og dynamikk i pianoet . Både tromme- og basslyden er imidlertid jevnt veldig bra . Uansett er dette totalt sett både ganske spennende , velspilt og velinnspilt . Tror også dette kan fungere utrolig bra live . RES .

61 Stereo + 2 / 21