Stereo+ stereopluss.no 10/2025 | Page 60

+ MUSIKK

60

EBERSON Forgetful. Standard Ballads Jazzland Recordings
JAZZ. Jon Eberson er en jazzlegende i Norge, og den nå 72 år gamle gitaristen har vært profesjonell musiker siden han var 18 år. Mest kjent er han kanskje for plata Jive Talking som Jon Eberson Group ga ut for drøyt 44 år siden. Den solgte den gang i hele 60.000 eksemplarer her hjemme og ga Spellemannspris i klassen jazzrock. I tillegg til å spille og gi ut plater, har Eberson gitt det norske folk musikeren Marte. Datteren var tidligere keyboardist i Highasakite. 38-åringen er utdannet innen jazz, men har beveget seg mye innen elektronisk indiepop ved siden av å spille inn plate med opphavet i 2018. Nå er oppfølgeren til Empathy her. Forgetful. Standard Ballads er som navnet antyder et dypdykk i standardlåter fra The Great American Songbook. Med stemmen til Marte langt fremme lydbildet og Jon sin gitar som akkord-akkompagnerende bakgrunn, er plata lavmælt, intim og samtidig utrolig vakker. Det er en kjærlighet til låtene her fra både far og datter som skinner gjennom. Det er ikke mye å utsette på lydkvaliteten heller. Særlig vokalopptaket er gnistrende godt. Her er det gode muligheter for gåsehud. Holografien har mer dybde enn bredde da både vokal og gitar ligger sentralt i lydbildet. RES.
HENRIK GUNDE / JESPER BODILSEN / MORTEN LUND Moods for Christmas Mingus Records
JAZZ. Det finnes så mange ihjelspilte julesanger som snurrer og går på radioen at man kan bli sprø. Enten det er Last Christmas med Wham, All I Want For Christmas med Mariah Carey eller Pogues Fairytale of New York. Selv mister jeg julestemning av slike låter. Da er det langt bedre med tre danske jazzmusikere og deres versjoner av kjente julelåter. Ikke det at de tre herrene finner opp kruttet de heller, men de oppjazzede versjonene er passe sløye og spilt med en herlig blanding av spilleglede, godt samspill og godt humør. Det smitter over på meg som lytter. Plystringen på Winter Wonderland er fantastisk artig, og de tre planker ikke låtene heller. Noe Mary’ s Boy Child i bossanova-takt viser med all tydelighet. Lydkvaliteten på plata er ikke helt i referanseklasse, men både piano, bass og trommeopptak er godt nok til at man ikke blir sittende og tenke at dette burde de gjort bedre. Særlig positivt er det at lyden bretter seg godt ut i bredden. Så får jeg heller leve med at jeg kunne tenkt meg litt crispere pianolyd og litt mer snert i bass og trommer. Dette er uansett en plate å bli i godt humør av, selv om den bare har julesanger. RES.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
Stereo + 10 / 25