+ MUSIKK
» Billie Eilish - Chihiro
kan håpe på at man deler et fnugg av , selv med et par tiår forsprang . Og kanskje spesielt da . Hva enn man måtte synes om musikken , så bør man i hvert fall anerkjenne hvor inn i granskogen kapabel hun er i faget sitt , som klarer favne så bredt og appellere til så mange . Helt fra den drømmende tenåringsjenta som endelig får lov å vandre rundt i byen på egenhånd - med noise cancelling på ørene , helt fortapt i følelsen av å være sin egen musikkvideo – til den godt voksne lytteren som sitter og ser slitent ut av togvinduet , og som ikke husker om det fortsatt er noen drømmer igjen . Jeg kan ikke annet enn å riste på hodet i like store deler forundring og beundring . Mens jeg starter det som endte som min favoritt fra Hit Me Hard And Soft , “ Chihiro ”, på nytt igjen . For den lar seg ikke bare spille én gang . Denne berusende deilige låten som legger på lag for lag , omhyggelig stødig og sakte . Struttende av målbevissthet og tiltro til at lytteren henger på . Med snedige , subtile taktendringer og et lydbilde som nærmer og fjerner seg fra deg , på mesterlig vis . Til det akkumulerer i en jagende virvelvind av letthet og eufori som sveiper deg av gårde , til du knapt vet att fram på deg selv , men du vet at du aldri har lyst til å lande igjen .
Allerede før jeg så videoen , ga den meg den samme umiddelbare følelsen jeg hadde som overambisiøs unge , full av feilvurderinger , også da uten noen form for selvinnsikt , og prøvde løpe raskere enn beina mine klarte henge med . Og som følgelig alltid endte opp med arr på knærne så vel som selvtilliten , og så mye grus innabords at jeg innbiller meg at det fortsatt rasler når jeg går . Så det forbauset meg om mulig enda mer da jeg så videoen som jeg ikke klarer beskrive på noe annen måte enn en perfeksjonert visuell presentasjon av låten . Der Billie og motspilleren løper hverandre fritt og tøylesløst overende , uten å klare bestemme seg for om de elsker eller hater hverandre . Hvem gjør slikt fortsatt nå til dags ? Og attpåtil i helt egen regi ? Jo , en også visjonær kunstner av rang . Jeg kan ikke annet enn med den største tilfredshet si “ Ungdommen nå til dags !”. Selv om Billie til nå har kommet inn i de voksnes rekker , hvor hun bare fortsetter å eksellere . Og hadde det ikke vært for at jeg sitter godt plantet i sweetspoten , trollbundet forbi egen handlingsevne , så er det godt mulig jeg hadde gått ut og løpt på meg noen nye arr , i ungdommelig overmot og beruselse .