+ MUSIKK
» LDN månedens plate BILLIE EILISH - CHIHIRO
Tekst : Lise Dahle Nedrekild
53
Hva i all verden er det med denne jenta , denne soveromspopens Mozart , som allerede i en alder av 13 år plasserte både seg selv og broren så monumentalt på det musikalske kartet . Allerede da med en så tydelig og distinkt form at du kunne kjenne henne igjen helt fra Highland Park og til månen . Det er helt uforståelig for meg at man så tidlig kan stå så stødig i seg selv . Da jeg var 13 år derimot , gikk jeg rundt med både skjellsmykke og flanellskjorte på én og samme gang . Som om jeg prøvde reise til gylne California , men kjøpte feil flybillett og havnet i dystre Seattle , der motkulturen grungen heller satte sine uslettelige spor . Forvirret var bare forbokstaven .
Jeg synes både hun og Finneas er intet mindre enn formidable . Med en slik teft for melodier og stemmebruk at det er som om de driver med en helt egen idrett . Så gjennomført , disiplinert og grensesprengende . Så stilsikkert og gjenkjennbart , men likevel aldri gjentakende eller stagnert . Det er både så beroligende og oppildnende på én og samme gang , at det må jo ligge en slags vitenskap bak . Jeg kan ikke skjønne annet . Og som om ikke det var bemerkelsesverdig nok , synger hun sopran med både den luftigste letthet og en klang og gravitas som er de aller færreste forunt . Jeg blir heller ikke mindre imponert av at hun allerede som tenåring innehadde en modenhet og en integritet man bare
Stereo + 10 / 24