AIRBAG Dysphoria – Live in the Netherlands Karisma Records 2025

ROCK. Det norske progrockbandet Airbag ble grunnlagt for drøyt 20 år siden, og har siden platedebuten i 2009 bygget seg opp en stadig større tilhengerskare både i Norge og internasjonalt. Musikken peker både i retning Pink Floyd og Porcupine Tree, men Airbag står fjellstøtt på egne bein. Som sindig nordmann kan man jo bli nesten beskjemmet av å lese alt skrytet Airbag mottar av musikkelskere i utlandet. Dysphoria er deres første live-plate, og den viser med all tydelighet hvorfor bandet også er ettertraktet live. Den musikalske kvaliteten tar de med seg fra platene, men live er det med en ekstra råskap og energi som kler musikken utrolig godt. Så er det fint å høre at bandet ikke kopierer studioversjonene av låtene slavisk. Her dukker det opp nye elementer som kan få musikknerdene i oss til å kose seg litt ekstra. Det kan vi trygt gjøre med lyden også, for Airbag har gjennom sine mange studioplater vist at de satser på lydkvaliteten. Det gjør de også live, og Dysphoria låter veldig bra. Her er lydbildet stort og presist, vokalopptakene er veldig bra, og det samme med instrumentopptakene. Det eneste som savnes er kanskje at publikum kun høres mellom låtene. RES

VESLEMØY NARVESEN Letting All Light Through Jazzland Recording 2026

JAZZ. Den 28 år gamle multiinstrumentalisten og komponisten Veslemøy Narvesen fra Kristiansand er kanskje mest kjent som trommeslager i ulike band som popbandet Mall Girl og jazztrioen Kongle Trio. I 2023 kom hennes første solopate We Don’ t Imagine Anymore, og nå på nyåret dukket oppfølgeren Letting All Light Through opp. Her spiller Narvesen både piano, keyboard, trommer og er hovedvokalist. Musikken er i skjæringspunktet mellom en slags indiepop med islag av jazzelementer. Her viser Narvesen at hun ikke bare er en av de mest spennende trommeslagerne i landet, men at hun er helt strålende låtskriver og vokalist også. Noen har bare alt, og her leker hun seg i alle retninger, uten at man blir sittende å undre seg om dette er et slags musikalsk mikado. Narvesen holder nemlig jerngrep over alt som skjer også på kompliserte låter med litt tempo. Lydkvaliteten er god om ikke helt i audiofilt referasenivå, uten at jeg synes det gjør all verden. Det er lett å høre de ulike instrumentene, og vokalopptaket er mer enn godt nok. Det er også gjort en jobb for å skape et stort lydbilde som fyller hele rommet mellom høyttalerne. Denne skiva kommer til å bli stående igjen som en av årets beste. RES

67 Stereo + 1 / 26