+ MUSIKK
» Plater: LED Zeppelin II
konturer av verdens undergang nært forespeilet, så vet jeg ikke om jeg hadde klart møte mitt eget blikk i speilet, om jeg ikke hadde benyttet enhver anledning til å hemningsløst rope Led Zeppelin med all mine lungers kraft. For jeg vet ikke med dere, men jeg er i hvert fall uforbederlig og ubønnhørlig forgapt og fortapt i disse fire engelskmennene.
Jeg vet ærlig talt ikke om noe råere enn Led Zeppelin. Selv Tom Cruise, hengende på utsiden av en Airbus A400M under takeoff, er ikke i nærheten av så tøft og rått som disse karene her. Så sterkt besittende av denne upolerte, vitale, eksplosive, overstrømmende kreative, nærmest gudommelige og primale urkraften som de er. Med sydende, dirrede melodilinjer det ene øyeblikket og vulkanske crescendoer det neste. Der noen låter åpner med å nådeløst sparke inn døra, som om vi er under en rockete kapring, mens andre er så ømme og poetiske at selv Shakespeare fremstår som en ganske kjølig og avmålt type.
For en makeløs sammensetning det er! John Bonhams dundrende og hardtslående trommer, men likevel så utsøkt nyanserte. John Paul Johns basslinjer som kan stoppe hjertet ditt, bare for å starte det igjen i en helt ny deilig rytme. Jimmy Pages gitarriff som høres ut som gitarens ur-lyd, som om det var slik gitaren oppsto, manifesterende igjennom hans hender. Og den fullkomne prikken over denne hinsides geniale I-en, Robert Plants vokal. Fra de mest innsmigrende, sensuelle og lokkende hviskener til de mest grensesprengende primalskrik. Han høres ut som stemmen som klarte overtale Eva til å ta en bit av eplet i Edens Hage, så rå høres han ut. Jeg hadde omså slukt hele eplehagen. Og latt meg gladelig forvise.
Disse karene trenger ikke hoppe ut av fly eller klatre ubestigelige fjell, de bare plukker opp instrumentene sine og herjer så det skaker helt inn til jordas indre. Så brennheit at jeg flere ganger må sjekke om forsterkeren overopphetes. Det er altså ikke til å holde ut!
Så la oss alle hyle Led Zeppelin i kor, i vakker eksplosiv eufori! Mens vi fyker sprakende og jublende inn i 2026 på denne musikalske raketten som er Led Zeppelin.
Eller som Nick Hornby skrev i boken hans « 31 Sanger » fra 2002:
« Om jeg noensinne skulle bli nødt til å mumle et bluesmetal-riff til et romvesen, ville jeg valgt Heartbreaker fra Led Zeppelin II. Jeg er usikker på om DANG DANG DANG DANG DA-DA-DANG, DA- DA-DA-DA-DA DANG DANG DA-DA-DANG » ville opplyst vedkommende særlig, men jeg ville i det minste følt at jeg hadde gjort mitt beste ».
66 Stereo + 1 / 26