+ MUSIKK
EN HYLLEST TIL HI-FI
Som en del av både livene våre , og hjemmene våre .
Tekst : Lise Dahle Nedrekild
64
Så var det et nytt år igjen , med alt hva det medfører , både av sjelelig årsoppgjør og ferske , så vel som brutte nyttårsforsetter . Jeg har i år , som alle andre år , bare ett nyttårsforsett . Å gripe enhver anledning livet gir meg til å kose meg . Det høres kanskje vel hedonistisk og råflott ut , men jeg er av den typen som håpløst nok trenger minne meg selv på om slikt .
Noe av det jeg koser meg aller mest med her i livet , er hi-fi . Eller vel , først og fremst musikk . For jeg har hele livet , så lenge jeg kan huske , elsket musikk . Det hinsides rushet som musikk kan gi . Eller motsatt , den urokkelige roen . Uansett hvor man er i livet , om man svever av gårde i deilig , dus medvind , eller kaver i de dunkleste , dypeste dalene . Om man er alene eller sammen . Ung eller gammel . På vei til eller fra . Og da er det ikke til å unngå at også en viss kjærlighet til hi-fi etter hvert oppstår . For helt siden jeg var liten , har jeg alltid hatt med meg musikk . Først igjennom en skattet Walkman som er miljøskadelig og seremonielt begravet på hemmelig sted , deretter igjennom en like høyt elsket Discman . Og da mener jeg ikke “ hatt med ” på en kul , henslengt måte med spilleren i en skulderveske og hodetelefonene hvilende uanstrengt rundt nakken , som en indierockens
Stereo + 1 / 25