EZRA COLLECTIVE Where I`m Meant To Be Partisan Records

JAZZ . En livsbejaende , energisk og oppfinnsom blanding av jazz , latino , reggae , afro-beat , hip hop og soul . Slik kan man beskrive Ezra Collective . En britisk jazzkvintett som består av trommeslager og bandleder Femi Koleoso , bassist TJ Koleoso , keyboardist Joe Armon-Jones , trompetist Ife Ogunjobi , and tenor saksofonist James Mollison .

Deres andre album har en sang som heter « No Confusion » hvor de spiller av stemmen til den nigerianske trommeslageren Tony Allen som sier : « I ’ m playing jazz my way ». Det er akkurat det Ezra Collective gjør . Trommeslager Koleoso klarer å vri og vende på rytmen på en spennende og nyskapende måte , mens trompet og saksofon utfordrer hvordan en blåserekke skal spille . Også pianisten og bassisten er svært leken ; hør bare Ezra Collective sin versjon av den klassiske jazzballaden « Smile ». Vet ikke om Nat King Cole ville smilt eller blitt forbannet når han hørte denne versjonen .

Trommelyden på dette albumet er fantastisk . Så kontant og kraftfullt er det sjelden man hører trommesettet bli gjengitt . Ekte og naturlig lyd i de andre instrumentene også . Det eneste lille trekket er at jeg på noen låter kunne ønske meg litt mer dybde i lydbildet slik at instrumentene ikke ble for tette . SW .

NAS King`s Disease III Mass Appeal

HIP HOP . Nas revolusjonerte hip hop-sjangeren med sin blanding av kul jazz og tilbakelent rap på « Illmatic » i 1994 . Nå er årstallet 2022 og Nasir Bin Olu Dara Jones fylt 49 år . Kan han fortsatt lage god og kul hip hop ?

Svaret er heldigvis et rungende : Ja . Han har laget fire album i løpet av de siste to årene , har vunnet sin første Grammy for beste album i fjor , og kommer nå med det brilliant avslutning på sin « King`s Disease » -triologi .

Det er samarbeidet med produsenten Hit-Boy som har fått fart på New York-rapperen . Etter å ha samarbeidet med artister som Eminem , Lauryn Hill og Anderson . Paak på de to første albumene i triologien , er han nå helt alene med Hit-Boy . Det har ført til en magisk blanding av jazzhooks , soul sampler og ekstremt spreke raplinjer . Han har klart å fornye oppskriften og laget et moderne album som likevel er helt annerledes enn det de andre driver meg . Deilig med positiv rap som får frem smilet .

Lydmessig er det en berg-og-dale-bane . Rappestilen til Nas gjør at vokalopptaket til tider blir for hardt i kantene . Noen ganger har Hit-Boy også vært for glad i å komprimere lydbildet . Men andre ganger klaffer både musikk og lydkvalitet . Soul samplede « Reminisce » har bredde , dybde og krystallklar rap . SW .

68 Stereo + 9 / 22