RUBBER SOUL QUARTET Something Losen Records 2022

JAZZ . Jeg elsker jazz og jeg elsker Beatles , så da burde jo Rubber Soul Quartet med Bård Helgerud på gitarer og vokal , Håvard Fossum på saksofoner , fløyte og klarinett , Andreas Dreier på bass og Torstein Ellingsen på trommer sin nye plate med tolv jazzimprovisasjoner av Beatles-låter være midt i blinken ? Jeg må innrømme at jeg har hørt en del fæle forsøk tidligere , men denne norske kvartetten trenger hverken å rope på « Help !», og ikke fremstår de som « Fools on the hill ». Heldigvis . Dette er nemlig glimrende spilt , og med arrangementer som både gjør det mulig å gjenkjenne originalene , men likevel bringer nytt til torgs . Jeg er jo en sucker for kontrabass , så soloen på Eight Days A Week får begge tomlene opp herfra , men de andre soliene er utrolig flotte de også . Men de er nok flinkere til å spille enn til å synge , så de tre sporene med vokal er nok ikke blant mine favoritter . Lydmessig er det derimot null grunn til å klage . Dette er utrolig bra , men det virker som plata er mastret veldig høyt , sammenlignet med « industristandarden ». Det kan være verdt å ta hensyn til første gang du spiller plata . Uansett er både instrumentklang , instrumentseparasjon , dynamikk og detaljer på plass . Det låter fett . RES .

ANE BRUN Nærmere Balloon Ranger Recordings / Universal

POP . Ane Brun har kalt albumet « Nærmere », og det er akkurat slik det oppleves når hun oversetter materialet fra en 20 år lang karriere til Molde-dialekt . De er hentet fra teaterforestillingen « Virvelvind » som ble satt opp på Teateret Vårt i Molde i fjor .

Platen starter med « Stormens øye », en versjon av « Dirty Windshield ». De rolige pianoakkordene fra originalopptaket er beholdt , men den norske versjonen gjør at hårene reiser seg på armene . Slik blir det på låt etter låt hvor man oppdager Ane Bruns musikk på nytt .

Høydepunktet for meg er « Lille venn », en versjon av « Honey » fra 2020 , hvor Ane Brun har funnet et lydopptak av seg selv fra ungdommen . På kassetten hører hun alt fra fester og moro til kjærlighetssorg og tøffe stunder . I teksten sender hun nærmest et brev til seg selv og det er ennå sterkere på norsk enn engelsk . Vanskelig ikke bli rørt av dette . Jeg fikk i alle fall en tåre i øyekroken .

Lydmessig er dette fantastisk som alltid fra Ane Brun . Et utmerket opptak av en utmerket vokal . Høydepunktet lydmessig er « Fingeravtrykk » med et lagvislydlandskap og tordendyp bass . En sang som bygger seg langsomt opp og hvor crescendoen får større spillerom enn på de fleste pop innspillinger . SW .

67 Stereo + 9 / 22