+ HIFI
» Qln Prestige Three
Da fikk jeg som ventet både et bredt og dypt lydbilde . Likevel ble jeg sittende med haka på knærne . Jeg forventet nemlig ikke at høyttalerne skulle forsvinne så fullstendig i lydbildet , og heller ikke hvor ekstremt presist høyttalerne plasserte de ulike musikerne i både dybde og bredde . Selv jeg som opp igjennom årene har hatt flere ulike modeller Magnepan-høyttalere som jo sender like mye lyd og forover som bakover ( siden de er panelhøyttalere med kun en ramme rundt de bevegelige panelene ), ble mektig imponert . Det er så mye luft og plass rundt musikere og ulike instrumenter og lyder at det er en fryd å høre på .
Nå skal det sies at musikklytting ikke bare handler om holografi . Vel så viktig er klang , timing , dynamikk og detaljer . I tillegg til at disse ulike lydkarakteristikkene skal oppleves noenlunde likt uansett om de kommer i bassen , mellomtonen eller oppe i diskanten . Det hjelper lite med en detaljrik og gjennomsiktig mellomtone om diskanten slører til detaljene og ikke har det samme sprutet som man hører lenger ned i frekvens . Da får man en høyttaler som fort blir uinteressant , siden den så åpenbart mangler homogenitet eller sammenheng lydmessig .
Qln Prestige Three er heldigvis ikke en slik høyttaler . Den er meget potent i hele frekvensområdet . Det lille rommet mitt har en utfordring rundt 80-90 hertz , og Prestige Three gjør ingenting for å kamuflere det . Jeg « jukset » imidlertid litt og puttet en svært luftig ullsokk i begge bassrefleksåpningene . Å tette helt var ikke aktuelt . Det kunne gjort at bass / mellomtone-elementet ikke fikk puste raskt nok . Jeg kunne risikert at høyttalerne hadde blitt sløvere og mindre dynamiske , samtidig som de ville mistet sammenheng og timing . Litt forsiktig demping av porten slik jeg gjorde , virket imidlertid å bidra til at den negative romeffekten ble noe redusert . Det er uansett et ekstremt billig tweak , og ikke minst er det den enkleste tingen i verden å reversere tweaket . Fungerer det ikke , så er det bare å ta ut sokken av åpningen igjen .
Bassen skal ifølge produsenten gå ned til 28 hertz før den begynner å rulle av , og i mitt rom høres det veldig riktig ut . Det er også morsomt å høre hvor bra skyv det relativt lille elementet klarer å skape . Deadmau5 sin « Seeya » gjorde lytterommet om til rene nattklubben ( før man når klinelåtene på før stengetid ). Det er kontant , detaljert og som sagt overraskende dypt .
Lenger opp er mellomtonen en ren fest rent klangmessig . Jeg har riktignok oppdaget at sammenlignet med mine egne referansehøyttalere , PMC MB2 SE , så trekkes fokus litt lenger bak i lydbildet . Ikke slik at det blir diffust , det er mer slik at med Qln Prestige Three så flytter man seg litt lenger fra musikerne , og da særlig solistene i sentrum . Noe stort problem har jeg ikke opplevd det som og på den vidunderlige plata til Bugge Wesseltoft og Sidsel Endresen , « Out Here . In There », er stemmen til Endresen så til stede i rommet at jeg sjelden har hørt det mer naturtro . Det er luft , kraft , klang , detaljer og en 3D-feeling av en annen verden . Det er ren musikkmagi . Det er som om hver eneste bevegelse i stemmebåndet legges ut mellom høyttalerne i all sin prakt .
41 Stereo + 9 / 20