Musikk »
Dum Dum Boys
Armer og Bein
ohYeah! Records Esperanza Spalding
12 Little Steps
Concorde Records
ROCK Det er både rått og nostalgisk når Kjartan
Kristiansen drar i gang gitarriffene på åpnings-
kuttet «Lange dager». Det er en knock out av en
rockelåt som minner oss på hvorfor Dum Dum
Boys var Norges aller største rockeband. På åp-
ningen av sitt ellevte album låter gutta som virile
20-åringer.
Deres første album på seks år klarer ikke helt
å leve opp til åpningslåtens skyhøye nivå, men
mer poppete låter som «Champagne på senga» og
«Armer & Bein» viser at Dum Dum Boys er gode
hit-makere.
Produsent og Jaga Jazzist-trommeslager, Martin
Horntveth, har klart å bevare Dum Dum Boys-
soundet, men med litt rått munnspill, litt spen-
nende koringer og små detaljer i miksen gir han
også en viss fornyelse.
Dessverre klarer han ikke å få til skikkelig
lydkvalitet. Det blir en vegg av lyd hvor det er
vanskelig å skille instrumentene fra hverandre.
Vokalsporet er av og til så komprimert at det nes-
ten sprekker og resten av lydbildet er også tappet
for dynamisk sprut. Heldigvis har trommeslager
Horntveth beholdt bass i bånn slik at det ikke hø-
res ut som trommene er laget av papp. Det bidrar
også til å gi veggen av gitarlyd mer kraft.
Neste gang håper vi på mer av den rå live-lyden
til Dum Dum Boys. SW JAZZ I 2011 fikk Esperanza Spalding småjenter
over hele verden til å gråte og hun ble skjelt ut på
det groveste av de samme jentene. Hun hadde
nemlig vunnet Grammy-prisen for beste nye artist
foran selveste Justin Bieber. Selvfølgelig hadde
Grammy-juryen helt rett, og hun har siden vunnet
to Grammy-priser til.
Etter hvert er sangeren og bassisten Esperanza
blitt mer og mer eksprimentell. I fjor lagde hun
for eksempel albumet «Exposure» i en 77 timer
lang kreativ seanse som endte med en utgivelse i
7777 eksemplarer. I år har hun albumet «12 Little
Steps» hvor hver låt er tilegnet hver sin kroppsdel.
Høres litt for sprøtt, men det gjør jo ikke musikken
dårligere.
Musikalsk er nemlig Esperanza i storslag med
spennende orkestrerte blandinger av jazz, pop
og musikal som tittelsporet. Andre ganger som
«Thang» er det mer funky med lettfattelig refreng
som Spaldings sangstil gjør adskillig mer eksperi-
mentelt.
Lydmessig er det preget av storartet orkester-
og vokalopptak med til tider veldig god dybde og
bredde i miksen. Men noen ganger blir miksen litt
for overlesset av instrumenter og effekter.
Esperanza Spalding er så oppfinnsom at alle
bør gi henne en stream. Eller kanskje hundre for å
komme til bunns i den musikalske labyrinten. SW
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
74 Stereo + 8/18