Musikk »
Kandace Spring
Indigo
Blue Note/Universal Thomas Dybdahl
All These Things
Petroleum Records
JAZZ Debutalbumet til Kandace i 2016 viste
henne frem som en ganske tradisjonell sange-
rinne på Blue Note. Fantastisk stemme, men en
litt kjedelig blanding av pop og jazz. Nå har hun
funnet sin personlighet og utfordrer låtene på en
helt annen måte.
Med bongotrommer og fengende refreng viser
hun allerede på åpningssporet at hun har funnet
hjem. Det er mer Indiaarie, Sade og Lizz Wright
enn Diana Krall og Norah Jones for å si det sånn.
Selv om noe er rendyrket pop, prøver hun ofte å
dra låtene i mer spennende og uventede retninger
med sine vokale krumspring som for eksempel
i «People Make The World Go`Round» hvor hun
scat-synger. Selv i de mer tradisjonelle jazzlåtene
som «Unsophisticated» viser hun mer dybde i vo-
kalen enn tidligere. Kandace kommer til å bli stor.
Lydmessig er albumet fantastisk. For et vokal-
opptak, for noen arrangementer, for en bredde og
dybde i lydbildet. Dette er forbilledlig fra pro-
dusent Karriem Riggins som tidligere har laget
godlyd for Erykah Badu og rapperen Common. På
Tidal er dette levert i MQA-tapning som gjør den
lydmessig enda bedre. Denne plata er verdt å lytte
til bare på grunn av lyden. SW POP Thomas Dybdahls stemme er som skapt
for å gi orgasme i øregangene. På et bra anlegg
får man stemmen hans så nært at man kan føle
pusten i ansiktet. Dermed er det perfekt musikk til
å vise frem de gode kvalitetene ved et hifi-anlegg.
Hans nye plate er også en aural nytelse, men
også en musikalsk glede. Dybdahl er en god
låtsmed som med perfeksjon bygger opp versene
opp mot spennende overganger slik som tittel-
kuttet «All These Things» eller går rett på hooket
som «Can I Have It All». Alle disse triksene har
han brukt før, men er smeden så god som Thomas
Dybdahl fungerer de gang etter gang.
Dybdahl har nok en gang dratt til produsent
Larry Klein i Los Angeles og fått med seg en gjeng
studiomusikere som har jobbet med storheter
som Steely Dan, Joni Mitchel, Herbie Hancock,
Michael Jackson og Bruce Springsteen. Det låter
veldig bra spesielt siden miksen er så åpen at man
fint legger merke til hva de forskjellige musikerne
gjør. Den får likevel ikke lydmessig toppkarakter
fordi lydbildet blir litt komprimert når det er mye
som skjer på en gang.
Dybdahl byr ikke på noe nytt med «All These
Things», men han byr på noe godt. SW
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
75 Stereo + 8/18