Musikk »
JONAS SJØVAAG – KARL SEGLEM – SIGURD HOLE ANE BRUN
LEAVE ME BREATLESS
UNIVERSAL MUSIC
JAZZ. Det finnes jazz som treffer deg umid-
delbart enten du hører den på plate eller på
konsert. Så finnes det jazz som er så avansert
at den vanskelig kan gjengis skikkelig live, og
jazz som er såpass lite melodiøs at den er let-
tere å få tak på live enn på plate. West Wind
Drift er en sånn utgivelse, i hvert fall ved før-
ste gangs gjennomlytting. Derfor er det heller
ingen overraskelse at musikken er spilt inn på
konsert. For mange vil denne typen mer eller
mindre frijazzede improvisasjonsmusikken virke
utilgjengelig og uforståelig. Etter to-tre kon-
sentrerte gjennomlyttinger vil du derimot trolig
sakte gli inn i det musikalske universet til trioen
som består av Sjøvaag på trommer, Seglem
på saksofon og Hole på bass. Da oppdager du
hvordan de tre leker seg med hverandres lyder
og temaer, og hvordan musikken drives fram-
over. I det ene øyeblikket intenst, i det neste
langt varere. Lyden har bra dynamikk, og live-
følelsen er åpenbar til tross for at publikum hø-
res lite. Det er ikke noe ultranært opptak av de
ulike instrumentene. I stedet høres det akkurat
ut som du sitter på femte raden på konserten.
Og det er ikke det verste stedet å sitte. Dette
er absolutt ikke for alle, men er du allerede et
godt stykke inn i jazzverdenen, kan det være
verdt å ta utfordringen. RES. POP Jeg hører på åpningslåten på Ane Bruns
nye album og tenker at dette er en gammel
Ane Brun låt. Den har jeg hørt før. Men hun har
faktisk gitt ut et album med coverversjoner. Så
jeg hørte hennes introverte versjon av 80-talls-
heltenes Foreigners pompøse «I wanna know
what love is».
Det spiller ikke noen rolle om det er Bob Dy-
lan, Radiohead, Joni Mitchell eller Mariah Carey
som har originalen. For etter at Ane Brun har
bearbeidet låten, blir det en Ane Brun-låt.
Men hun kunne ha spart seg et par cover-
versjoner. Det er umulig å gjøre Elvis Presleys
«Always on my mind» uten å spenne ben på
seg selv og jeg føler heller ikke at «Big Yellow
Taxi» funker med bare damekor og null rytme.
Men totalt sett er det et solid coveralbum med
en klar Ane Brun-signatur.
Ane Brun har gjennom flere år vært en so-
lid leverandør til hifi-butikkenes testmusikk.
«These days» med sine buldrende trommer,
dype bass og fantastiske stemmeopptak har
vært en av mine favoritter. Hun bommer ikke
helt denne gangen heller, men vokalopptaket
er overraskende ujevnt og lydbildet er heller
ikke så gigantisk som på tidligere produksjoner.
Så bedre musikk enn lyd. SW
WEST WIND DRIFT
NORCD & SHIPWRECKORDS NORCD1784LP
2017
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
76 Stereo + 8/17