DIANA KRALL This Dream Of You Universal Music

JAZZ . Diana Krall er kanskje den mest ihjelspilte artisten på hifi-messer , og det gjør at man kan bli inderlig lei denne canadiske sangeren . Mange avskriver henne også som en lettvekter i jazzen og liker å fortelle at hun var barpianist på Hotel Sheraton i Sandvika i 1988 . Er det noen grunn til å lytte på den spreke 55-åringen nå i 2020 ? Ja , mener jeg .

Diana Krall har på det nye albumet samlet uutgitte innspillinger hun gjorde den kjente produsenten Tommy LiPuma før hans død i 2017 . Veteranen klarer å få Diana Krall til å skinne i sine versjoner av sangklassikere . Hør for eksempel hennes nedstrippede og inderlige versjon av Irving Berlins « How Deep Is The Ocean ». Ingen unødvendige fraseringer eller vokalonani . Bare en sterk tolkning som får hårene til å reise seg på armen .

På den raske « Just You , Just Me » bruker Krall stemmen som den reneste trommemaskin og slike låter med litt mer rytmisk snert skulle jeg gjerne hatt mer av . Det blir mye musikk som passer litt for godt til rødvin og stearinlys .

Lyden er helt fantastisk . Nært og klart vokalopptak uten masse forstyrrende ekko , bra instrumentklang og digert rom hvor musikerne plasseres med millimeterpresisjon . Ikke verdens mest oppfinnsomme utgivelse , men mange solide versjoner av jazzklassikerne . SW .

GREGORY PORTER All Rise Blue Note

JAZZ Etter en litt kjedelig hyllest til Nat King Cole er jazzens store stemme , Gregory Porter , tilbake med eget sterkt materiale . Det er deilig å høre han bruke sin enorme stemme på noe annet enn smygende ballader . Han starter med fullt øs og blåserrekke i den storslåtte « Concorde » og fortsetter med fengende , gospelinspirerte « Dad Gone Thing ». Inspirasjonen fra kirkerommet fortsetter svært vellykket gjennom hele plata . Den 60-tallsinspirerte perlen « Mr . Holland » viser at Gregory Porter er like god til å skrive melodier som å synge dem . Selvfølgelig er det også smørballader som « Is Love Is Overratede » og « Real Truth » med strykere i full blomst . Men Porter har så sterk stemme med så mye varme og glød at det aldri blir kjedelig . Med 16 låter og spilletid på 1 time og 17 minutter blir det dessverre noen ballader som føles som hvileskjær .

Vokalopptaket med Gregory Porter er tidvis glimrende , men lyden kan bli litt hard når han trykker til maks . Her kan også mitt anlegg til 700- 800 000 kr være en begrensende faktor . Jeg har nemlig hørt han på et anlegg til rundt 3 millioner kr og da hørtes tidligere opptak ikke komprimert ut . Gode instrumentklang og fint rom på de rolige melodiene , men litt trangt lydbilde på låtene med mest øs . SW .

58 Stereo + 7 / 20