Stereo+ Stereopluss 7/2018 | Page 71

Musikk »
JOEL LYSSARIDES Dreamer Prophone Records PCD 178 2018
JAZZ . Å ha full kontroll på spennende jazzmusikere er som å prøve å få oversikt over egne myggstikk etter en sommerlig joggetur på Finnmarksvidda i bar overkropp innsmurt i honning . Men i motsetning til sistnevnte er det en sann glede når man oppdager nye jazzmusikere . For meg er den svenske pianisten Joel Lyssarides en slik . Kun 26 år gammel er han allerede prisbelønt og nå er debutplata her . Det er en ren pianotrioskive , og noen vil vel kanskje sukke « enda en », men Lyssarides og bassist Niklas Fernqvist og Rasmus Svensson på trommer har definitivt noe å melde , dessuten nøyer ikke Lyssarides seg kun med piano av tangenter , noe som skaper lydmessig og arrangementsmessig større variasjon . Det er det også når det gjelder komposisjonene , både de ni til Lyssarides , den ene til Fernqvist og klassikeren « When You Wish Upon a Star ». Lyden er meget bra , både klang , detaljer og dynamikk er på plass , men jeg synes det mangler litt crisphet i lyden fra Steinway-flygelet . Ikke minst blir de lysere tonene litt utflytende for å være helt audiofil referanse . Bass-opptaket er derimot veldig bra , det samme spesielt med cymbalene til Svensson . Denne bør du sjekke ut . RES .
MARIANNE BEATE KIELLAND & NILS ANDERS MORTENSEN Einsamkeit – Songs By Mahler Lawo Classics LWC 1157
KLASSISK . Her i Norge trenger man definitivt ikke å gå over bekken etter mezzo-sopraner , altså de kvinnelige sangerne som har et stemmeleie midt i mellom de lyseste og mørkeste kvinnestemmene . Cecilia Bartoli er flink hun , men det er jammen meg Marianne Beate Kielland også . Kielland har et herlig trøkk i stemmen sin som hun kombinerer med en helt nydelig myk klang . Det er som en musikalsk stålneve pakket inn i plysj . Selv visste jeg ikke en gang at Mahler var en lied-komponist , men disse tre lied-syklusene som Kielland og pianist Nils Anders Mortensen har spilt inn i Sofienberg kirke er rett og slett fantastiske . Her er det melodiene og tekstene som står i fokus med et delikat akkompagnement på flygel . Opptaket er – jeg hadde nær sagt som vanlig fra den kanten – helt ypperlig . Spesielt vokalopptaket er makeløst , mens den audiofile pedanten i meg gjerne skulle hatt piano-opptaket enda mer skarpskårent . Jeg må likevel innrømme at slik det låter på plata , nok er riktigere lydmessig , enn det ville vært dersom man hadde plassert mikrofonene tett på strengene på flygelet for å få mer crisphet . Dette er den åttende plata disse to gjør sammen for Lawo . Jeg vil ha mer . RES .
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
71 Stereo + 7 / 18