Musikk »
AUDUN SANDVIK / SVEINUNG BJELLAND
Cello Sonatas
Lawo Classics LWC1131
2017 DIVERSE ARTISTER
Sky Music: A Tribute To Terje Rypdal
Rune Grammofon RCD2194
2017
KLASSISK. Hvilket instrument ligner mest på
den menneskelige stemme. Noen hevder det
er saksofonen, men mange holder en knapp
på strykeinstrumentet cello. Da er det jo bare
naturlig at komponistene Sergei Rachmanin-
off og Dmitri Sjostakovitsj skrev cello-sonater
siden de begge hadde en stor forkjærlighet for
menneskestemmen som instrument. Dermed
burde det kompositoriske utgangspunktet være
det beste, og når man blander inn en solocellist
fra Kringkastingsorkesteret (Audun Sandvik)
og den prisbelønte pianisten Sveinung Bjel-
land, kan det ikke gå galt. Det gjør det heller
ikke. Dette er lekkert spilt av de begge, og med
en lyd som sender deg rett inn i konsertsalen
på rad fire eller fem. Lawo har som vanlig ikke
falt for fristelsen å gjøre ultranære opptak av
instrumentene for at det skal virke audiofilt
imponerende ved første lytt. I stedet trekker de
deg som lytter litt lenger unna, slik at du heller
kan konsentre deg om helheten, samtidig som
du ikke går glipp av en eneste detalj. Dette er
nemlig både luftig, detaljert, dynamisk og ikke
minst med flott klang både i piano og cello. I
et godt oppsett forsvinner også høyttalerne
fullstendig i stua der musikken bretter seg ut
mellom høyttalerne. Her kan du også gjerne
spille høyt. RES. JAZZ. Den 23. august fylte Terje Rypdal 70 år,
og få dager senere kom trolig den beste burs-
dagspresangen av dem alle, en hyllestplate der
gitarister som Bill Frisell, Jim O’Rourke, Nels
Cline, David Torn, Raoul Björkenheim, Reine
Fiske og ikke minst initiativtager, amerikaneren
Henry Kaiser, har bidratt. Disse fronter et all-
star band bestående av keyboardist Ståle Stor-
løkken, bassiste Ingebrigt Håker Flaten, trom-
merslager Gard Nilssen og gitaristene Hans
Magnus Ryan (Snah fra Motorpsycho), Hedvig
Mollestad og Even H. Hermansen. Sammen
klarer de å vise spennet i både artistene som
deltar og ikke minst Terje Rypdal sine kompo-
sisjoner. Lydmessig har Rune Grammofon låter
det også bra, til tross for at mange av sporene
ikke akkurat skriker audiofilt råmateriale. Det
er nemlig nok av fuzzgitarer og tette lydbilder
som kunne skapt problemer, men her er i hvert
fall gitarenes egenlyd gjengitt praktfullt. Jeg
kunne nok tenkt meg enda mer trøkk i bass og
trommelyd, men lyden evner likevel å gjengi det
viktigste, nemlig nerven i musikken. Plata er ut-
gitt både på vinyl og LP, men det finnes også en
ekstra LP utgitt i begrenset opplag med opptak
som var for bra til å bare bli liggende. Den bare
må jeg få tak i. RES.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
80 Stereo + 7/17