Lyden

Heldigvis er det jo lyden som er det viktigste , og her synes jeg Roksan har truffet blink . Når jeg kobler til mine egne referansehøyttalere , PMC Twenty5.24i , så er gåsehuden ikke langt unna . Selv om 80 watt per kanal ikke høres mye ut , så virker det mer enn nok til å holde full kontroll på høyttalerne , og den gjennomsiktigheten man har spesielt i mellomtonen og oppover er formidabel . Selv med platespilleren som har en ganske så rimelig pickup ( drøyt 2000 kroner ) så kommer Leonard Cohen krypende ut av høyttalerne når stiften legger seg i platerilla på You Want It Darker-plata . Den mørke stemmen med den særpregede raspen låter fenomenalt , og lyden bretter seg ut i både dybde og bredde når koret i bakgrunnen utfolder seg på tittellåta .

Det blir faktisk ørlite nedtur å bytte til digitalt . Om det skyldes at masteringen av LP-versjonen av Cohen-skiva er langt å foretrekke framfor den som ligger på Qobuz kan jo tenkes , men jeg kommer liksom ikke like langt innunder huden på ham som på vinyl , og heller ikke MQA-versjonen på Tidal gir meg alt jeg vil ha .

Riktignok er jeg glad i vinyl , men dette virker merkelig , så jeg finner fram Billie Eilish « Happier Than Ever », og da virker universet å være mer i balanse igjen . Vinylversjonen er glimrende , men det er det jammen når jeg streamer også . Klangbalansen er veldig lik , men her hører jeg enda flere detaljer enn på LP , og i motsetning til Cohen-plata , så er det på digitalt at stemmen til Eilish kommer best frem . Den gjentagende keyboard-spillingen på åpningssporet Getting Older er enda bedre definert enn på vinyl , og det låter rett og slett knallbra . Både på makro og mikronivå er dynamikken glimrende , og forsterkeren sparker godt fra . Det vises ikke minst når jeg bytter til Killing in the Name fra Rage Against the Machine sin selvtitulerte debutplate . Den viser at Roksan Attessa virkelig kan rocke . Spørsmålet er om den kan dra fram de sarte finessene også .

Svaret er et rungende ja . Jeg har spilt kontrabass og piano med Ludwig Streicher , cellosonater med Jacqueline du Pré , Harry Belafonte Sings The Blues og Dante ’ s Prayer fra The Book of Secrets av Loreena McKennit , og uansett hva jeg har foret forsterkeren med , så har den levert ypperlig . Den fikser klanger , holografisk presisjon og både mikro og makrodynamiske variasjoner i både stemmer og instrumenter .

Det er nesten meningsløst å snakke om enkeltparametre , for Roksan Attessa er en forsterker som spiller formidabelt når man streamer musikk .

Konklusjon

Roksan Attessa er en lydmessig stjerne , og da kan man leve fint med noen små ankepunkter på brukervennligheten . Dronninga ville vært stolt .

VI LIKER :

• Lite og nett design

• Spiller ypperlig

• Gjennomprøvd streaming med BluOS

VI LIKER IKKE :

• Ingen Tidal eller Spotify Connect

• Vanskelig å lese display på litt avstand

STEREO + MENER : En lydmessig fest av en streamingforsterker .

Brukervennlighet

Kvalitetsinntrykk / design

Ytelse / pris

KARAKTERER

Roksan Attessa Streaming amplifier