76
Film »
OSCAR-SØKNADEN TIL OLDMAN
Portrettet av Winston Churchill ga selvfølgelig Gary Oldman en Oscar-statuett.
Tekst: Ståle Winterkjær
K
FILMEN
LYD
BILDE
EXTRA
rigsdramaet «Darkest Hour» er fullt og helt Oldmans film.
Det er en ren soloprestasjon hvor alle andre skuespillere og
også selve handlingen får birolle-status. Det er både filmens
styrke og svakhet.
Året er 1940 og Hitler angriper land etter land i Europa og nærmer
seg Storbritannia. Winston Churchill er nyvalgt statsminister og
skal avgjøre hva som bør være landets strategi. Mange mener man
bør finne en fredelig løsning, men Churchill forstår at man ikke kan
forhandle med en tyrann som Hitler. Derfor går han til krig.
For å holde moralen oppe holder Churchill mange legendariske
taler. Og her er Oldman fantastisk. Det er som å høre gamle radio-
opptak av Churchill når han nærmest roper: «Vi skal forsvare vår
øy, uansett hva det vil koste, vi skal kjempe på strendene, vi skal
kjempe på landingsplassene, vi skal kjempe på markene og i gatene,
vi skal kjempe på åskammene; vi skal aldri overgi oss». Men dette er
også en av filmens svakheter. Det blir nemlig litt for mye taler som
senker filmens tempo.
«Darkest Hour» er en selvfølgelig en historietime, men først og
fremst er det et portrett av mannen og myten Churchill. Etter fire
timer i sminkestolen hver morgen er Oldman så lik den engelske
statsministeren at man ikke tenker på at det er en skuespiller vi
ser. Portrettet viser en krevende, temperamentsfull og brautende
sigarrøykende gamling, men samtidig i fint samspill med Kristen
Sco