Musikk »
HVEM TAR VOKALTRONEN?
De to største acapella-gruppene i verden har gitt ut album samtidig.
Tekst: Ståle Winterkjær
I
det ene hjørnet den legendariske vokalgruppen
The Manhattan Transfers med en besetning i
pensjonistalder. I det andre hjørnet deres stør-
ste og litt yngre konkurrent, Take 6. Er de gamle
eldst eller er det utfordreren som vinner?
Første slag fra veteranene i Manhattan Transfers
er en fulltreffer. Platen starter med «Cantaloop
(Flip Out!)» en sprudlende frisk og litt humoristisk
vri på US3s store slager fra 1993 som for øvrig
hadde hentet melodilinjen sin fra Herbie Hancock.
Take 6 parerer med sin versjon av Justin Timber-
lakes monsterhit «Can`t Stop The Feeling». Det er
selvfølgelig fengende, men det blir ikke like mye
energi og glede som i originalen. Men heldigvis
klarer de å gi lekker og oppfriskende versjon av
Eric Claptons i hjel spilte «Change The World».
Mens Take 6 velger store hits på platen «Iconic»,
går The Manhattan Transfers alternative veier på
«The Junction» ved å velge XTCs «The Man Who
Sailed Around His Soul». Her sliper de en diamant
jeg aldri har lagt merke til før og gjør sangen til
en klassiker. Take 6 velger den ikke like ukjente
Beatles-klassikeren «Got To Get You Into My Life»
og gir den en kledelig jazzete innpakning. Det
absolutte beste vokalarrangementet på plata gir
sangen nytt liv på samme måte som Earth, Wind
& Fire gjorde på 70-tallet.
MUSIKK
LYD
Veteranene i Transfers velger derimot saksofo-
nisten Grace Kellys totalt ukjente «Blues for Harry
Bosch» og gjør en svært vakker versjon av denne
jazzperlen. En skikkelig uppercut i kampen mot
Take 6.
Take 6 prøver å slå tilbake med bommer totalt
med sin versjon av Al Jarreaus «Roof Garden». Jar-
reaus ekstreme funky sangstil kan ikke kopieres
og en gjeng stemmer erstatter ikke en rå blåser-
rekke. En blass kopi.
Det er absolutt ikke alt som er like knall på The
Manhattan Transfers album med en litt unødven-
dig versjon av den idiotiske «Tequila» og et par
låter som blir så klissete at vi får sukkersjokk.
Men likevel er de eldste mest slagferdige og vin-
ner på poeng over konkurrenten Take 6.
Lydmessig er det ren knockout for The Manhat-
tan Transfers. Stemmene deres trer tydelig frem i
miksen og det er bra med rom rundt stemmer og
instrumenter. Litt mye komprimering gjør dess-
verre at det blir litt for lite dynamikk. Men her
syndes det enda mer hos Take 6 hvor stemmene
har fått hard medfart i masteringen. I miksen har
de ikke klart å skille de seks vokalistene skikkelig
fra hverandre og innspillingen mangler litt dybde.
Selve vokalen er likevel bra spilt inn og det redder
platen.
MUSIKK
LYD
75 Stereo + 4/18