sjokkerende dynamisk som akkurat den demoen var , har jeg faktisk aldri hørt den plata i det hele tatt .

Dypbass kan du selvsagt glemme , og dette er heller ikke høyttaleren som får det til å blafre i buksebeina . Til det flytter bass- og mellomtoneelementet for lite luft . Det er likevel god rytmisk kontroll , og selv på mer utfordrende elektronisk musikk , så mister ikke høyttalerne oversikten . Det finnes nemlig høyttalere som grøter det til når det blir basstungt og komplekst , men Sonetto I er ikke slike høyttalere .

Det gjør at du faktisk kan spille både Infected Mushroom og Rammstein på fullt øs med disse høyttalerne . Du får med det essensen , men mister moroa lengst ned i bassen . Skal du ha det , bør du vurdere en subwoofer – eller helst to .

Mellomtonen er imidlertid veldig god , og du får massevis av detaljer og en presis opptegning av opptaksrommet både i bredde og dybde . Gode vokalopptak låter ekstremt bra . Diskanten er også luftig og detaljert , og du skal slite for å bli lyttetrett med disse høyttalerne . Den eneste grunnen til at det skal skje , er at du har høyttalere i et udempet rom og velger å spille veldig høyt . Men da blir du lyttetrett uansett høyttaler , er jeg redd .

Konklusjon

Ingen dynamikkbomber eller bass-killere , men Sonetto I spiller med en utrolig flott sammenheng i lyden , og serverer musikken på en slik måte at du kan bli sittende å lytte lenge . Det er ofte et godt tegn .

Sonus faber SONETTO I