64
+ MUSIKK
Anderson .Paak
Ventura
Aftermath Entertainment Billie Eilish
WHEN WE ALL FALL ASLEEP, WHERE DO WE GO?
Darkroom/Interscope Records
R&B Med et trylleslag klarer Anderson .Paak
å omvandle gammeldags Motown-soul til ny og
spennende sound og musikk på sitt nye album. På
åpningssporet «Come Home» er den karakteristis-
ke blåserrekka, koringen og strykerne kombinert
med .Paaks eksepsjonelle trommespill og Andrè
3000s rap. Deretter får han hjelp av selveste Smo-
key Robinson til å lage en smektende, sexy soul-
ballade. Det er som å rykke 50 år tilbake i tid.
Etter hvert blander han inn mer kompliserte
jazzrytmer og 80-talls funky blåsere i miksen. Han
viser seg også som habil rapper og utradisjonell
trommeslager. Mange av låtene trenger utallige
gjennomlyttinger for å få de til å sitte i øregangen.
Men det gjør også at albumet vil leve lite lenge
som .Paaks gjennombruddsalbum «Malibu».
Da Dr. Dre bredde sine beskyttende vinger over
Anderson .Paak, kom han i fjor høst ut med det
svært hip hop-inspirerte albumet «Oxnard». Ikke
dårlig, men litt feil retning etter min smak. Nå er
han tilbake med det som kan være årets beste
album.
Lydmessig er dette en berg-og-dale-bane. Det
er bevisst fra Dr. Dre som i sin hyllest til Motown
også har skapt litt flate og tette lydbilder. Akkurat
som på 60-tallet. På de moderne sporene er deri-
mot lyden helt strålende etter hifi-kriterier. SW POP Bassen er kjellerdyp, instrumenter og lydef-
fekter står spikret fast i et enormt stort lydbilde
og stemmeopptaket er helt fantastisk. Her er står
alle 20 korstemmene hver for seg og brer seg
utover, bakover og til og med fremover i lydbildet.
Hvis ikke dette får hifi-anlegget ditt til å skinne, vil
ingenting gjøre det.
Og hvem er personene bak? Jo, det er den 17 år
gamle sangeren og låtskriveren Billie Eilish fra Los
Angles og hennes 21 år gamle produsentbror Fin-
neas O`Connell. Jeg trodde det knapt var sant at et
så fullendt produkt var laget av så ferske artister.
Med teknisk hjelp av veteranmikser Rob Kinelski
og masteringtekniker John Greenham har de skapt
årets popplate.
Det starter med den fengende hit`en «bad guy»
hvor rytmene slår i magen på deg mens lag på
lag på lag med knipsing og kor skaper en skik-
kelig popkaramell. Den vakre balladen «xanny»
blir plutselig forvrengt til det ugjenkjennelige.
Obs; dette kan virke skremmende hvis volumet
er skrudd til 11. Så blir det plutselig lettbent og
humørfylt i «all good girls go to hell» og «wish you
were gay» før det avsluttes svært følsomt og nært
med «i love you» og «goodbye».
Utrolig velfortjent at dette albumet topper lis-
tene over hele verden. SW
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
Stereo + 3/19