Musikk »
EUGENE ASTI Johannes Brahms Late Piano Works Opp . 116 , 117 , 118 Lawo Classics 2018
KLASSISK . Den amerikanske pianisten Eugene Asti har gjort karriere av å akkompagenere en hel drøss med både mannlige og kvinnelige klassiske sangere , og han har spilt inn plater med blant annet BIS , Harmonia Mundi og EM Records for å nevne noen få . Nå har norske Lawo Classics – som Asti har gjort innspillinger for tidligere - klart å få ham til å klippe sikkerhetslina til sangerne han har jobbet med tidligere . Denne innspillingen med Johannes Brahms sine sene pianoverk er nemlig første gangen med kun Asti og flygelet . Asti selv sier at Brahms har vært en av hans lidenskaper , men at disse stykkene var egnet til å presse ham ut av komfortsonen . Som lytter det litt vanskelig å skjønne at Asti eventuelt har det ukomfortabelt når man som lytter virkelig kan nyte en utrolig flott innspilling . Ikke minst klarer Asti å formidle sin egen lidenskap for disse nydelige stykkene gjennom flygelet . Opptaket er gjort i Sofienberg kirke i Oslo , og lyden preges av det store opptaksrommet og den nydelige klangen i flygelet som oppleves naturlig i størrelse mellom høyttalerne . Opptaket fanger dynamikkspennet i Asti sitt spill praktfullt , og det eneste ankepunktet er at jeg kunne godt tenkt meg enda mer crisphet i anslagene . Selv om det strengt tatt bare er pirk . RES .
BEADY BELLE Dedication Jazzland Records 2018
POP . Det blir litt feil å kalle Beady Belle for ren pop , for både jazz- og ikke minst soulog R & B-innflytelsen er – og har vært – helt åpenbar gjennom hele bandets platekarriere . Den har nå vart helt fra 2002 , da resultatet av Beate S . Lech og Marius Reksjø sitt samarbeid resulterte i Beady Belle sin debutplate Home . « Dedication » er deres niende album , inkludert samleplata fra 2015 . Nok en gang er det funky og groovebasert musikk med Lech sin karakteristiske stemme i sentrum . Både musikalsk og lydmessig er det lett å trekke linjene tilbake til 70-tallet . Låtmessig synes jeg det er litt variabelt . Selv om det er mange uptempo-låter og både tittellåta og « Traces » er gnistrende gode , synes jeg det er en del låter som bare blir nesten . Det gjelder ikke de rolige « I Run You Raggered » og « Waste of Grace » som er små perler med nydelige melodier og ditto arrangement . Når det gjelder lyden , så er den litt mørk i klangen og litt trangt mikset på de fleste instrumentene , selv om særlig orgel- og synthklangene bretter ut lydbildet . Det er rett og slett litt mangel på instrumentseparasjon i opptaket , noe som selvsagt kan skyldes at dette er spilt inn live . Det er likevel en veldig kul sound på skiva som passer låtmaterialet ypperlig , men noen audiofil demoplate blir dette aldri . RES .
75 Stereo + 3 / 18