Musikk »
MATHIAS EICK
Ravensburg
ECM
2018 SVEIN FINNERUD TRIO
Plastic Sun
Odin Records
2018
JAZZ. Det finnes et nydelig opptak fra NRK
fra 1990 på Youtube der en ti år gammel Mat-
hias Eick får spille sammen med trompetisten
Ole Edvard Antonsen. Sistnevnte som allerede
var en stjerne på instrumentet forteller at han
er sikker på at Eick kommer til å bli veldig bra.
Det fikk han jammen rett i, og med Ravensburg
har Eick gitt ut sin fjerde plate, inkludert debu-
ten for ti år siden. Det er muligens også hans
aller beste. Sammen med Helge Norbakken
og Torstein Lofthus på trommer, Audun Erlien,
bass, Andreas Ulvo, piano og Håkon Aase på
fiolin maler Eick utrolig flotte lydlandskaper,
der Ulvo på piano og Aase på fiolin bidrar til
å løfte Eick sine melankolske meloditemaer
opp og fram, mens både Erlien på bass og
ikke minst trommeslagerne gir lydbildet både
tyngde, rytme og stor variasjon. Lydmessig er
det heller ikke stort å utsette på denne ECM-
produksjonen. Eicks luftige trompetlyd som
kan minne om både Nils-Petter Molvær og
Arve Henriksen låter utrolig flott og dybde- og
breddeperspektivet er glimrende. Noen vil kan-
skje savne et enda tettere på-opptak av instru-
mentene. Det finnes nemlig utgivelser fra ECM
hvor de ulike instrumentene fremstår enda
tydeligere og i et skarpere relieff, men den litt
mørke klangbalansen her kler virkelig musik-
ken. Da bærer det sjelden galt av sted. RES. JAZZ. Dette er strength tatt ingen ny plate.
Den kom nemlig ut for 48 år siden, men nå har
Odin Records reutgitt denne perlen på både
cd, 180-grams vinyl og på strømmetjenestene,
slik at nye lyttere også kan få tilgang til norsk
kvalitetsjazz fra 1970. Svein Finnerud Trio be-
stod foruten Finnerud (som døde i 2000) selv
på piano, av bassist Bjørnar Andresen og trom-
meslager Espen Ruud. Plata er ekstremt variert
musikalsk. Den funky Alnafet Street er nesten
70-talls soul-aktig i sitt voldsomme driv, mens
andre låter som Anne Peacock-komposisjonen
Cartoon har et langt moderne improvisatorisk
jazzpreg. Fem av låtene har Finnerud og An-
dresen komponert, mens Peacock har med to
låter og Ornette Coleman en. Lydmessig er det
gjort en veldig god jobb med denne relanserin-
gen, selv om det er litt varierende kvalitet på
de ulike sporene. Klangen er varm, og på sitt
beste er opptakene av både bass, trommer og
piano veldig, veldig bra. Foruten den før nevnte
Alnafet Street, så er trommesoloen i åpningen
på Cartoon helt fantastisk både lydmessig
og musikalsk, mens eksempelvis på «Plas-
tic Sun» er trommelyden langt fra så distinkt
som man kunne ønske, og også bass og piano
er mer laidback lydmessig. Om dette ligger i
remastring eller opptak er ikke godt å si, men
uansett en plate du bør ha i jazz-samlinga. RES.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
76 Stereo + 3/18