Musikk »
EUGENE ASTI Johannes Brahms Late Piano Works Opp. 116, 117, 118 Lawo Classics 2018
KLASSISK. Den amerikanske pianisten Eugene Asti har gjort karriere av å akkompagenere en hel drøss med både mannlige og kvinnelige klassiske sangere, og han har spilt inn plater med blant annet BIS, Harmonia Mundi og EM Records for å nevne noen få. Nå har norske Lawo Classics – som Asti har gjort innspillinger for tidligere- klart å få ham til å klippe sikkerhetslina til sangerne han har jobbet med tidligere. Denne innspillingen med Johannes Brahms sine sene pianoverk er nemlig første gangen med kun Asti og flygelet. Asti selv sier at Brahms har vært en av hans lidenskaper, men at disse stykkene var egnet til å presse ham ut av komfortsonen. Som lytter det litt vanskelig å skjønne at Asti eventuelt har det ukomfortabelt når man som lytter virkelig kan nyte en utrolig flott innspilling. Ikke minst klarer Asti å formidle sin egen lidenskap for disse nydelige stykkene gjennom flygelet. Opptaket er gjort i Sofienberg kirke i Oslo, og lyden preges av det store opptaksrommet og den nydelige klangen i flygelet som oppleves naturlig i størrelse mellom høyttalerne. Opptaket fanger dynamikkspennet i Asti sitt spill praktfullt, og det eneste ankepunktet er at jeg kunne godt tenkt meg enda mer crisphet i anslagene. Selv om det strengt tatt bare er pirk. RES.
BEADY BELLE Dedication Jazzland Records 2018
POP. Det blir litt feil å kalle Beady Belle for ren pop, for både jazz- og ikke minst soulog R & B-innflytelsen er – og har vært – helt åpenbar gjennom hele bandets platekarriere. Den har nå vart helt fra 2002, da resultatet av Beate S. Lech og Marius Reksjø sitt samarbeid resulterte i Beady Belle sin debutplate Home. « Dedication » er deres niende album, inkludert samleplata fra 2015. Nok en gang er det funky og groovebasert musikk med Lech sin karakteristiske stemme i sentrum. Både musikalsk og lydmessig er det lett å trekke linjene tilbake til 70-tallet. Låtmessig synes jeg det er litt variabelt. Selv om det er mange uptempo-låter og både tittellåta og « Traces » er gnistrende gode, synes jeg det er en del låter som bare blir nesten. Det gjelder ikke de rolige « I Run You Raggered » og « Waste of Grace » som er små perler med nydelige melodier og ditto arrangement. Når det gjelder lyden, så er den litt mørk i klangen og litt trangt mikset på de fleste instrumentene, selv om særlig orgel- og synthklangene bretter ut lydbildet. Det er rett og slett litt mangel på instrumentseparasjon i opptaket, noe som selvsagt kan skyldes at dette er spilt inn live. Det er likevel en veldig kul sound på skiva som passer låtmaterialet ypperlig, men noen audiofil demoplate blir dette aldri. RES.
75 Stereo + 3 / 18