Musikk »
SARAH PARTRIDGE
Bright Lights & Promises: Redefining Janis Ian
Origin Records
JAZZ. Mens singer-songwritere fra 60- og
70-tallet har blitt covret av en drøss jazzmu-
sikere og vokalister, så har jeg til nå ikke vært
borti noen som har tatt tak i den innholdsrike
katalogen til Janis Ian. Før nå. Sarah Partridge
har faktisk ikke bare laget sine egne versjoner
av Ians låter helt tilbake fra 60-tallet til ny-
ere ting, men også skrevet et par av låtene
sammen med den gamle hippien. Når man
hører denne skiva, kan man jo lure på hvorfor
ingen har gjort det før. Partridge har en til-
nærming til låtene som både yter originalene
rettferdighet, men uten å legge seg så tett opp
til dem i respekt for opphavskvinnen, at det
høres ut som en litt avansert karaoke. Hun har
nemlig gitt låtene nytt liv i en jazzdrakt som
virkelig kler dem. At Partridge synger glim-
rende, på sitt mørkeste nesten litt i Patricia
Barber-terreng om du har hørt henne. Lyden
er også veldig bra. Både stemmen til Sarah
Partridge og de ulike instrumentene som
inkluderer piano, bass, trommer, perkusjon, gi-
tar, saksofoner, trombone, fløyte og klarinett.
Det er en naturlighet i hele opptaket som bare
kryper innunder huden på deg, uten å over-
drive med unaturlig nærhet og detaljer. Det er
bare lekkert, akkurat som musikken. RES.
MUSIKK
LYD
MARIANNE BEATE KIELLAND /
JAN GUNNAR HOFF
Terra Nova
Lawo Classics
KLASSISK. Mezzosopraner har alltid vært
min favoritt av kvinnestemmene der de lig-
ger midt mellom den lyseste sopranen og den
langt mørkere alt-stemmen. Marianne Beate
Kielland har jeg hørt på noen plater de siste
årene, og hun synger aldeles fantastisk. Nå
har hun gått sammen med en av mine favo-
rittjazzpianister, Jan Gunnar Hoff, og laget en
plate i skjæringspunktet mellom deres to stil-
arter, selv om dette nok ligger nærmere den
klassiske lied-tradisjonen enn jazz-standarder.
Hoff har satt melodi til dikt av blant annet
Knut Hamsun og William Blake, men har også
skrevet tekstene til tre av melodiene. Det
hele er utrolig vakkert, men jeg kunne kanskje
tenkt meg litt mer dramatikk i en låt eller to
som et brudd med det rolige, selv om «Love’s
Secret» gjør et hederlig forsøk. Dog skal det
sies at dette må være en av de flotteste ver-
sjonene av Halvdan Sivertsens «Nordaførr Vår-
visa» jeg har hørt, og Hoff sin egen Fly North,
nå med tekst, er praktfull. Lydmessig er det
heller intet å utsette. Både piano- og vokallyd
holder høy klasse. RES.
MUSIKK
LYD
73 Stereo + 3/17