+ INTERVJU » Bugge Wesseltoft
fungerer i det virkelige liv, det lærer man bare på en scene. Foran
noen som hører på, sier han bestemt.
Utvikler eget lydbilde
Før Reflections & Odysseys ble innspilt hadde de tre kun spilt tre
konserter sammen som trio. Plata fikk dermed et voldsomt live-preg
og har heller ikke mange overdubs.
- Vi kjente hverandre ikke så godt, så det ble en intensitet i det,
men allerede på plata kjenner jeg at vi er på vei mot et spennende
lydbilde, sier han.
Han er ekstremt opptatt av at et band skal ha sitt eget lydbilde
eller lydsignatur.
- Et lydbilde eller sound er en utrolig viktig del av et band. Det
er nesten like viktig som en låt. Når noen hører musikken, skal de
tenke at «Ja, det er det bandet», sier han og viser til typiske lydbil-
der som ECM, Tamla Motown og Atlantic sine soulmusikkplater på
60-tallet.
Noen bevisst jobbing mot et eget lydbilde, mener han imidlertid
ikke er nødvendig.
- Jeg tror at det kommer av seg selv jo mer man spiller sammen.
Da ser man hva som funker. Det som er viktig er at medlemmene i
orkesteret får bruke sine lyder. De fleste artister når man kommer
på et visst nivå, har en signaturlyd, en måte å spille på, og en lyd i
instrumentet sitt som er tydelig. Når man setter flere slike sammen,
så må man bruke tid på å kna det sammen til et felles lydbilde. Det
er en utrolig spennende prosess og dritgøy å jobbe med, sier han
entusiastisk.
Bugges tre på topp
Rymden-prosjektet og den første plata er også en av de han er
mest fornøyd med musikalsk og lydmessig. Sistnevnte skal ifølge
Wessseltoft studioet som ble brukt, Svenska Grammofonstudion,
20 Stereo + 2/19