Intervju med Knut Reiersrud
står ulike gitarer, og et stereoanlegg bestående
av forsterker og cd-spiller fra NAD, store stativ-
høyttalere fra Bowers & Wilkins og vanligvis en
Thorens platespiller som midlertidig har måt-
tet vike plassen for en direktedrevet spiller fra
Sony.
Knut forteller at det er særlig i helgene at han
tar seg tid til å lytte til musikk. Da er det plate-
spilleren som blir brukt.
- Jeg liker varmen i lyden fra LP-platene. Så er
det også noe med det psykiske med å spille LP-
plater. Å legge den på minner meg om å steke
vafler. Når du hører lyden av røra som treffer
vaffeljernet, får du forventninger om noe godt.
Sånn er det når du hører knitringen før lyden
kommer fra LP-platene også. Opplevelsen blir
sterkere da, smiler han.
Tatt opp analogt
Varme er noe som går igjen i Knut Reiersrud
sitt forhold til lyden av musikk. Da er det jo
bare rett og rimelig at den siste plata til han og
bandet heter «Heat».
- Jeg elsker den varme mellomtonelyden
med mer rundt 350 hertz og mindre topp enn
mange andre ville brukt. Det er varmt og som å
høre 60-tallsmusikk, sier han ivrig.
Den lyden har han funnet i Studio Paradiso,
der Christian Engfeldt styrer spakene.
- Hvis du hører på den første låta på plata, så
begynner det med litt gitarspill. Så kommer det
en «woop»-lyd. Det er lyden av båndspilleren
som settes i gang. Vi spiller inn kompet analogt
på tape, fordi spesielt trommer og bass og litt
harde pianoting som har litt kraftige tendenser
låter mye bedre når du får det naturlig kom-
primert med analogt opptak. Derfor drar vi til
Christian Engfeldt. Han kan det og han gjør det,
forklarer Reiersrud. ber ham om å få høyere volum. Han syntes det
var rart, smiler Knut.
Reiersrud ville nemlig at musikken ikke skulle
presses i taket unødig. Han vil rett og slett ikke
være med på loudness-krigen.
- Før jeg fikk kunnskapen om dette, så stus-
set jeg over at mine plater hørtes svakere ut
enn en del andre plater, men at taket er høyere
i forhold til hvor musikken ligger gir mer varme
og mer dynamikk til denne typen musikk. Nå
ser man jo at all musikk bare er «en pølse» som
er helt flat bortover og som stanger i taket hele
veien. Mine plater, og særlig kirkemusikkplate-
ne var som små tagger. Folk får heller skru opp
litt mer på stereoanlegget for å få det høyere,
poengterer Reiersrud.
Anti-loudness
Det betyr ikke at han overlater alt av lydvur-
dering til Engfeldt. Siste ordet har han selv.
- Jeg er med hele tiden når vi mikser og vi
hadde fire runder med mastering også. Bjørn
Engelmann på masteringstudioet Cutting Room
i Stockholm klødde seg i hodet fordi jeg ville at
han skulle skru ned tre desibel, mens alle andre Audiofilt image
Det audiofile ryktet han har fått, stiller han
seg imidlertid litt undrende til.
- Jeg er jo veldig opptatt av lyden, men det er
jo noen av platene jeg undrer meg på hvorfor
audiofile har vært så opptatt av. Platene på
Kirkelig Kulturverksted med Erik Hillestad som
produsent var kjent for veldig klar og ren lyd,
69 Stereo + 2/18