Musikk »
BRYAN FERRY
Bitter-Sweet
BMG EARL SWEATSHIRT
Some Rap Songs
Sony Music
POP/JAZZ Helt siden Roxy Musics storhetstid på
70- og 80-tallet har Bryan Ferry fremstått som en
annerledes popvokalist. Så det er kanskje ikke så
stor overraskelse at han ble barpianist i den tyske
suksess-serien «Babylon Berlin» og at det skulle
føre til platen «Bitter-Sweet». Serien som vises
på NRK, utspiller seg i Berlins dekadente under-
verden i 1929. Bryan Ferry bruker datidens jazz-
musikk som rammeverk for nytolkninger av både
solomateriell og Roxy Music-klassikere.
Slike eksperimenter blir gjerne patetiske, men
ikke med Ferry ved roret. Han har klart å skape
helt ny sanger av egne klassikere. Hør bare hvor-
dan discorytmene i «Alphaville» er blitt omskapt
til 20-tallsstemning på dette albumet. Det låter
både bedre og, tro det eller ei, mer moderne.
Hans tolkning av Roxy Music «While My Heart
is Still Beating» fra albumet Avalon viser en mer
moden og sårbar Ferry som synger så inderlig at
det virker som det gjelder livet.
Blanding mellom 20-tall og det moderne blir
dessverre et lite lydproblem. Lydteknikeren har
nemlig spilt inn Ferrys vokal med nærmikrofon
og mye ekko mot et jazzband som føles spilt inn
på gamlemåten med en stereomikrofon (er nok
neppe det). Det høres veldig kult ut i hodetelefo-
nene, men blir for stor kontrast på skikkelig high
end-anlegg. SW HIP HOP Det er skittent, rått, forvrengt og støy-
ete, men samtidig bra lyd. Det høres ut som en
selvmotsigelse, men Earl Sweatshirt har fått det
til på dette 25 minutter lange mesterverket.
Med poeten Keorapetse Kgositsile som far og
trompetisten Hugh «Stimela» Masekela som on-
kel har han gode gener, og begge ville blitt stolte
fordi han baner helt ny musikalsk vei med dette
albumet.
Tekstene er ikke en tirade av banneord, men gir
heller et bilde av depresjonen han har slitt med:
«Bad acid did damage to my mental», «three
spliffs had my wing tips clipped».
Den ekstremt rike miksen av rytmer, lyder og
musikalske samples gjør dette til en moderne
oppfølger til Madvilliany fra 2004. Med skitne
samples på «Red Water» lager han et rytme-
mønster som ville imponert en hvilken som helst
jazztrommis. I «Nowhere2go» spiller han sam-
plene baklengs og skaper utenomjordisk atmos-
fære før det blir en skitten versjon av Motown i
«Ontheway!».
Mr. Sweatshirt har hele tiden en krystallklar
vokal og en tydelig basslinje dypt der nede. Så
uansett hvor rotete og skitne samplene er blir
miksen ryddig. Han klarer også å gi lydbildet
luft selv om han eksperimentere med bredden i
miksen. Helt utrolig at han har gjort dette helt på
egen hånd. SW
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
75 Stereo + 10/18