Musikk »
HÅKON KORNSTAD TRIO
Im Treibhaus
Grappa GRCD4603
2018 IVAN MAZUZE
Moya
Losen Records LOS 209-2
2018
JAZZ. Håkon Kornstad både var er en svært
anerkjent saksofonist, og han har gitt ut en drøss
plater som har gledet både jazzelskere og pla-
teanmeldere. For noen år siden tok imidlertid
Kornstad sin karriere en litt uvanlig retning.
Han begynte nemlig å synge og utdanne seg
som operasanger. Hans plate Tenor Battle fra
2015 viste ham som både tenor-sanger og tenor-
saksofonist. Hans nye trio med Frode Haltli på
akkordeon og Mats Eilertsen på bass er litt i
det samme landskapet. Det er klassisk spilt av
jazzmusikere, og det funker fjell. Ikke minst har
Kornstad blitt en enda bedre sanger siden Tenor
Battle. Jeg må vel innrømme at jeg liker ham best
med saksofonen, og det er enkelte av sporene
her, som åpningen av «Di Tu Se Fedele» som gir
meg fullstendig gåsehud. Lyden er god, om ikke
eksepsjonell. Bortsett fra et veldig bra sakso-
fonopptak, kunne jeg nok ønsket at vi kom litt
tettere på både vokal, akkordeon og kontrabass.
Klangen er det imidlertid ingen grunn til å klage
mye på. Forhåpentligvis kan dette få både jazz-
og klassisk-elskere til å se litt hva som befinner
seg i den andre sjangeren. Sammen med Haltli og
Eilertsen fikser nemlig Kornstad begge. RES. JAZZ. Ivan Mazuze er en norsk saksofonist født
i Mosambik. Seks år etter debutplata på Etnisk
Musikklubb og tre år etter Ubuntu, har Mazuze
samlet et stjernelag på sin siste plate. Det inklu-
derer blant annet bassist Per Mathisen, gitarist
Bjørn Vidar Solli, pianist Olga Konkova, tromme-
slager Raciel Torres og perkusjonist Sidiki Camara.
Mazuze selv bidrar også med vokal og fløytespill
foruten saksofonspilling. Plata høres ut som en
etnomusikalsk smeltedigel. Det er melodisk,
ekstremt heftig rytmisk og omtrent umulig å sitte
stille å høre på. Moya kunne og burde vært delt ut
på blå resept mot vinterdepresjoner. Det er rett
og slett en plate man blir glad av å høre på, selv
når Mazuze og orkesteret av og til drar ned tem-
poet. Lydmessig er det også veldig bra. Selv med
et såpass komplekst lydbilde som det er på denne
plata, høres det aldri rotetet ut, og instrumentene
gis nok plass i opptaket til at de ikke grøter det til
for hverandre. Her er det masse dynamikk og lek-
ker instrumentklang uten at det blir overdrevent
tett på slik enkelte audiofile utgivelser kan ha ten-
dens til. En del av perkusjonsopptaket er er rett og
slett fantastisk, og saksofonen låter ikke verst den
heller. Denne bør du sjekke ut. RES.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
74 Stereo + 10/18