Stereo+ Stereopluss 1/2020 | Page 61

+ MUSIKK HALSEY Manic Capitol Records 2020 J HUS Big Conspiracy Black Butter Limited 2020 POP. Hvis man hører på det tredje albumet til Halsey, eller Ashley Nicolette Frangipane som hun egentlig heter, «Manic», vil hvilken låt du hører avgjøre hva du tror dette er. I det ene øy- eblikket høres ut som årets svar på Billie Eilish, på den neste kan hun ligne mer på Taylor Swift. Det morsomme er at uansett hvem du i utgangs- punktet synes hun ligner på musikalsk, så klarer 25-åringen å sette sitt eget preg på alt, og det virker som hun tross den store spriken mestrer alt fra programmert elektronika til nærmere countryrock. Det sier mye om både et vidstrakt talent, men også om en artist som nekter å la seg sette i bås. Når musikken uansett vri er så catc- hy, velspilt og arrangert som på «Manic» blir det vanskelig å like la seg rive med. Selv om det er i nær sagt alle retninger. Lydmessig er det imid- lertid minimalt med sprik. Til tross for at denne musikken ikke er den enkleste å få til å låte bra, så har teknikerne gjort en strålende jobb. Her er både kjellerdyp bass, glimrende vokalopp- tak og full kontroll både på instrumentklanger, dynamikk og holografi. Det vil definitivt ikke låte kanon på alt av anlegg, men har du et som kan skille klinten fra hveten har du ekstremt mye å glede seg til. RES. HIPHOP. Den britiske rapperen J Hus debuterte på plate for et par-tre år siden, og tiden etterpå har han blant annet benyttet til å sitte i fengsel i åtte måneder for å ha båret en 15 cm lang kniv offentlig. Der har han åpenbart hatt mer enn nok tid til å tenke på hva han har gjort med livet sitt, og hva han har tenkt å gjøre videre, for «Big Con- spiracy» er full av tekster som fremstår mer som sjelegransking enn noe annet. J Hus eller Momo- dou Lamin Jallow som 24-åringen egentlig heter er en strålende tekstforfatter og han har også et øre for hva som er catchy. Resultatet er at låtene sitter som et skudd selv for en musikkanmelder som med respekt å melde må regnes som en ny- begynner i sjangeren. Ofte litt slentrende nesten karibisk i rytmen som en røff Shaggy, og kona trakk sammenligningen med Madcon. Dette tror jeg kan funke strålende for folk som er nysgjer- rige på sjangeren, om ikke annet bare på grunn av lydkvaliteten. Den er fantastisk. Har du høyt- talere som går i kjelleren vil denne plata riste løs grunnmuren – til naboen din. Samtidig er både vokal- og instrumenter glimrende gjengitt og det er også veldig stort og flott lydbilde. Denne bør du sjekke ut, uansett om du liker sjangeren eller ikke. RES. MUSIKK LYD MUSIKK LYD 61 Stereo + 1/20