Stereo+ Stereopluss 1/2020 | Page 60

60 + MUSIKK BENNY BENNACK III A lot of living to do Ring Road Recordings 2020 DE LILLOS Dum som et menneske Drabant Music 2020 JAZZ. Vokalist, trumpetist, komponist og ar- rangør Benny Bennack III kunne neppe blitt noe annet enn jazzmusiker med både fars og farfars jazzgener i blodet, men barnebarnet klarer seg glimrende på egne ben. Han har turnert verden rundt blant annet sammen med Postmodern Jukebox, Josh Groban og Joey DeFrancesco for å nevne noen få. På dennv e skiva har han med seg kvartetten sin bestående av Christian McBride på bass, Takeshi Ohbayashi på piano og Ulysses Owens jr på trommer. Det er blitt en skikkelig feel-good-plate i beste crooner-stil, der Ben- nack III imponerer både på trompet og vokal. At resten av kvartetten mildt sagt har både kom- petanse, kreativitet og spilleglede som matcher, er ingen overdrivelse. McBride burde være kjent for de fleste og soloen hans på New Born Blues er nesten verdt plata alene. Lydmessig er det veldig dynamisk og med flott instrumentklang og detaljering på samtlige instrumenter. Det er kan- skje litt vel «in-your-face» for å nå toppkarakter, akkurat som om alle instrumentene slåss litt om oppmerksomheten. Likevel er det sjelden jeg hører et trompet-opptak som er så tett på den dynamikken man får om man opplever det live. Denne bør du høre. RES. JAZZ. Det er 35 år siden de Lillos debuterte på plate, og «Dum som et menneske» er bandets 18 studioplate. Det ville vært en stor overdrivelse å si at alle disse har vært viktige utgivelser. De tre Lars’ene, Lillo Stenberg, Lindvall og Beckstrøm på gitarer og bass pluss Øystein Paasche på trom- mer klarer imidlertid fremdeles å riste gode og naive gitarpoplåter ut av ermet, selv om det er lett å få følelsen av at dette har vi hørt før. Litt trist er det at det er låtene til frontfigur og ho- vedvokalist Lillo Stenberg som bærer mest preg av å være en rett man har laget etter den samme oppskriften siden 90-tallet. Da har jeg mer sans for Beckstrøm sine bidrag, spesielt «Blogg», men plata vil nok likevel være mest for de som aldri har falt av de Lillos-lasset og derfor må ha alle platene. Lydmessig er det mer å glede seg over. Jeg synes både tromme- og vokalopptak er virke- lig bra. Jeg kunne nok ønsket meg enda litt mer distinkt piano og gitarlyd, men teknisk er det ingen grunn til å gråte over denne utgivelsen. Om du bør kjøpe den har de Lillos konkludert med selv i låta «Enda en sang fra de Lillos»: «Det fin- nes jo nok fra før, og det er mye annet man bør bruke tiden på, som er viktig nå». Nettopp. RES. MUSIKK LYD MUSIKK LYD Stereo + 1/20