Biocidprosjekt Norsk Folkemuseum
Biocidprosjekt Norsk Folkemuseum
Det här är ett utdrag ur en artikel . Artikeln finns publicerad i sin helhet i Norske Konserves 2023-1 .
Sammendrag
I de siste årene har Norsk Folkemuseum lagt mer fokus på skadestoffbelastninger på samlingene sine . Tidligere bruk av kjemikalier til behandling av historiske materialer mot skadedyr tar en stor del av dette . I det følgende presenteres Norsk Folkemuseums biocidprosjekt med analyser , risikovurderingen og de viktigste tiltakene fra vernekonseptet .
Innledning
For å bevare museale samlinger for ettertiden har man ut fra sin tids kunnskap benyttet ulike stoffer . Biocider ble brukt for å bevare organiske gjenstandssamlinger og antikvariske bygninger mot skadedyrangrep og råte . Det som en gang var ment som bevaring av kulturelle verdier for fremtidige generasjoner , kan nå utgjøre en helsefare for museumsansatte som oppholder seg i kontaminerte områder ved utøvelse av sine arbeidsoppgaver .
Foreløpig finnes ingen egnete dekontaminasjonsmetoder som kan brukes for store museumssamlinger og materialblandinger . Biocidbelastningen er derfor et langvarig problem og mange kultur- og naturhistoriske museer står i dag foran store utfordringer ved forvaltning av de kontaminerte samlingene .
Realisering og veien videre
Med biocidanalysen og risikovurderingen har museet gjennomført den første delen av internkontrollen . Anbefalingene fra fageksperter realiseres nå fortløpende ved utarbeidelse av nye arbeidsinstrukser , som for eksempel håndtering og rensing av kontaminerte gjenstander , riktig bruk av personlig verneutstyr , separere oppbevaring av arbeidsklær og pauserom fra arbeidsområde og så videre . Gjennom instruksene skal det etableres arbeidsrutiner som gir de ansatte god kompetanse til å beskytte seg . Den opplærte kunnskapen skal brukes til å skape bevissthet rundt hvordan man arbeider trygt i kontaminerte områder .
Med dette har museet kommet et langt skritt videre i systematisk hms-arbeid . Men prosjektet er komplekst , noen tiltak kan gjennomføres fort , mens andre er mer kostnadsintensive og omfattende . Det vil derfor ta mer tid å gjennomføre tekniske tiltak , som for eksempel etablering av ventilasjonsanlegg i noen arbeidslokaler . Etablering av nye rutiner kan også være utfordrende når de skal integreres i de daglige arbeidsoppgavene uten å bli en bremsekloss . Her må det finnes gode og individuelle løsninger . Tiltakene må generelt tilpasses individuelt til de enkelte arbeidsoppgavene og lokalene .
Stephanie Westermann Konservator NKF-N tre og møbler Stiftelsen Norsk Folkemuseum
stephanie . westermann @ norskfolkemuseum . no
Emballasje til biocid « Para-Møll ». Produktet ble solgt i pulverform . Ved utgassing skulle hovedsakelig møllangrep bekjempes . Foto : Stephanie Westermann , Norsk Folkemuseum
10