Framtidsbyen:
Visjonsløse politikere!
31. januar hentet Erik Wold sentrale representanter for de syv stortingspartiene til Debatten på Litteraturhuset. Temaet var samferdsel i framtidssamfunnet, debatten ble deprimerende.
Hogne Hongset
På disse to sidene kan du få dine synspunkter på trykk. Vi ønsker spisse innlegg om viktige saker. Ta kontakt med oss!
redaksjonen @ påspissen. no
Kronikk: Hogne Hongset, redaktør
Vi har det meste som trengs for å skape et godt framtidssamfunn: Mennesker, naturressurser, kapital, kompetanse og teknologi. Det vi mangler er politikere med visjoner!
Vi har passert 5 millioner, og ifølge Statistisk Sentralbyrå( SSB) runder vi den sjette innen år 2028. Det er 15 år til. For 15 år siden var vi i 1998. Nøkternt sett har det ikke skjedd radikale endringer i samfunnet vårt siden den gangen. Diskusjonene rundt kollektivtrafikk, boligpolitikk, fattigdomspolitikk, næringslivspolitikk, narkotikapolitikk, pensjonspolitikk, integreringspolitikk osv osv rusler og går omtrent som den gang.
I enda større grad enn for 15 år siden er vi nå en øy av velstand i et hav av økonomiske problemer. Bruker vi så vår unike situasjon til å ta grep, som det heter på moderne norsk, for å forberede oss på å bli 1 000 000 flere i 2028? Svaret på det er et beklagelig nei.
Av den nye millionen som skal komme, skal Oslo ifølge SSB velsignes med rundt 200 000. Resten skal i hovedsak fordeles i og rundt det vi kaller store byer her i landet. Mens konsekvensene ut over i landet stort sett har vært et ikketema i media, utløste SSBs prognose en viss debatt rundt hva som må skje i Oslo-området. Hvor skal de nye 200 000 bo? Rikssynsere av ulik bonitet kom på banen med ulike løsninger, uten at kreativ nytenkning var påtrengende. Kåre Willoch ville sprenge markagrensen, Kåre Valebrokk ville bygge i villahagene. Raymond Johansen var enig med begge, og ville i tillegg bygge mer i høyden.
Hvorfor har vi ikke en langt mer grunnleggende diskusjon om hvordan landet vårt skal utvikles i de 15 årene vi har på oss før den 6. millionen er her? Hvordan skal hovedstaden Oslo utvikles? Er det ikke på tide at den debatten løftes ut over spørsmål som hvorvidt en eller annen kulturinstitusjon skal plasseres øst eller vest for Akerselva? Eller om vi altså skal bygge i villahager? Eller sprenge markagrensen? Kunne det være en ide å se på om det å øke kvaliteten av Oslo som by burde gå foran det å øke størrelsen?
Og hva med resten av landet, der de 800 000 allerede er på vei inn, hver dag? Skal også det fortsette å skje etter Doris Day-prinsippet: Det som skjer, det skjer! Og som høyst trolig fører til at pressproblemene bare øker der presset fra før av er størst.
Boligproblemet og klimakrisen – to sider av samme sak? De fleste politikere med god nese starter nå sine taler med å peke på klimaproblemet og de menneskeskapte CO2-utslippene som vår tids største utfordring. En god del av utslippene kommer fordi de fleste av oss har to transportetapper hver dag: til og fra jobb, skole, barnehage, butikker, fritidsaktiviteter. Landet rundt går denne transporten i stor utstrekning med bil og buss, i all hovedsak drevet med fossil energi i en eller annen form, direkte eller indirekte.
Nå brukes det flere ti-talls milliarder av kroner for å finne ny teknologi som kan redusere utslippene fra bruken av fossil energi. Hvorfor ikke se mer på mulighetene for å redusere bruken av fossil energi? Hva om vi sa følgende:
[ Kronikk ]
6
Det siste ville også ex-minister Erik Solheim. I et intervju påpekte han at det sikkert ikke var verre å bo i sjette enn i fjerde etasje! En kjendisarkitekt var ute i media og mente Oslo burde annektere en nabokommune eller tre, og dermed løse tomteproblemene. Helga Pedersen har nettopp vært ute og foreslått at Oslo burde spise hele Akershus. Ingen av dem stilte spørsmål ved om det er lurt å la Oslo vokse med 200 000 innbyggere på få år! Det ses åpenbart på som en naturlov.
Den nye millionen i 2028 skal bo og leve i en ny type bysamfunn. Det nye bykonseptet baseres på følgende grunnide: Det aller meste av daglig persontransport skal kunne skje til fots eller pr sykkel. 2028-byen skal dessuten være klimanøytral, og helst gi nettoeksport av ren energi. Se for deg et areal formet i en sirkel med diameter 5 km. Det gir et areal på ca 20 km2. Hvorfor ikke gi en supergruppe av relevante fagfolk( arkitekter, ingeniører, økonomer, kulturarbeidere, sosiologer og andre) følgende oppgave: