PåSpissen 1-2013 - Mars utgaven | Page 17

Gode rammevilkår for industrien loves av absolutt alle partiene . Det står svart på hvitt at vilkårene skal være både konkurransedyktige og forutsigbare . Konkretiseringer er det mindre av
Aslak Bonde
næringspolitikken ligger å føre en økonomisk politikk som sikrer et lavt rentenivå , god valutakurs og relativt lave lønnsøkninger . Dette er antageligvis også årsaken til at partiet i sin programprosess ikke har ofret tradisjonell næringspolitikk en tanke . Det har ikke vært laget et eneste diskusjonsnotat om temaet .
Den samlede politikken Nå er det ikke nødvendigvis slik at de som skriver generelt og uforpliktende om industri- og næringspolitikk har den dårligste politikken , eller at de som bruker finest ord alltid er best . Det er viktig å vurdere helheten i partienes programmer – også når man skal se hvordan den slår ut for enkeltsektorer .
Fremskrittspartiet har for eksempel mange løfter om at forbrukerne skal få billig strøm i fremtiden , noe som nok gjør at det fremtidige kostnadsbildet for energikrevende industri også ser ganske lyst ut . I tillegg legger partiet til rette for innenlandsk bruk av gass uten at det stilles absolutt krav om CO2-fangst . Det vil også kunne gi flere arbeidsplasser i energiintensiv industri . På den annen side må man vurdere om Frps økonomiske politikk er så skadelig som dagens regjeringspartier hevder . Går renten og kronekursen opp , taper alle deler av norske næringsliv .
SV , Venstre og Kristelig Folkeparti kan også hevde at de i praksis vil være de aller beste til å bekjempe todelingen av økonomien . Når de av hensyn til klimaet går inn for å redusere omfanget av oljeindustrien , vil det i praksis kunne føre til at kostnadspresset mot øvrig industri blir mindre . For fire år siden var det naturlig å ta med også Senterpartiet på listen over de partiene som vil redusere olje- og gassvirksomheten , men nå er partiet delt på midten . Avklaringen kommer på landsmøtet i april .
SV har endret mest For alle partier virker det som om den målrettede industripolitikken er såpass begrenset at det heller ikke har skjedd store endringer i løpet av fire år . Et lite unntak må gjøres for SV som virker mer positivt stemt , til tradisjonell industri nå enn for fire år siden .
SV har nå sluttet seg til alle de andre partiene , med unntak av Ap , og vil styrke SkatteFUNN-ordningen ( Skattelettelse for bedrifter som satser på forskning og utvikling ). Satsingen på næringshager og inkubatorprogram skal ” videreutvikles ” og tilgangen på risikovillig kapital til næringslivet skal økes . Ingenting av dette sto i det forrige programmet .
I praksis er det SVs klima- og miljøpolitikk som har bidratt til at partiet har fremstått som lite hjelpende for tradisjonell industri . Det grønne preget er omtrent like sterkt som tidligere , men årene i regjering har åpenbart gjort partiet noe mer pragmatisk . Et eksempel er at partiet nå går inn for at det skal vedtas ” minst ett ” demonstrasjonsprosjekt for rensing av et stort CO2-utslipp fra industrien i den kommende fireårs-perioden .
Det må sees som et uttrykk for en økt vilje til å samarbeide med industrien . n
Ikke ofret det en tanke : Arbeiderpartiet , her representert av næringsminister Trond Giske , har ikke ofret tradisjonell næringspolitikk en tanke i sin programprosess . Det har ikke vært laget et eneste diskusjonsnotat om temaet , skriver Aslak Bonde . ( Foto : Arbeiderpartiet )
[ Kronikk ]
17