næringspolitikken ligger å føre en økonomisk politikk som sikrer et lavt rentenivå, god valutakurs og relativt lave lønnsøkninger. Dette er antageligvis også årsaken til at partiet i sin programprosess ikke har ofret tradisjonell næringspolitikk en tanke. Det har ikke vært laget et eneste diskusjonsnotat om temaet. |
|||
Den samlede politikken Nå er det ikke nødvendigvis slik at de som skriver generelt og uforpliktende om industri- og næringspolitikk har den dårligste politikken, eller at de som bruker finest ord alltid er best. Det er viktig å vurdere helheten i partienes programmer – også når man skal se hvordan den slår ut for enkeltsektorer. |
|||
|
Fremskrittspartiet har for eksempel mange løfter om at forbrukerne skal få billig strøm i fremtiden, noe som nok gjør at det fremtidige kostnadsbildet for energikrevende industri også ser ganske lyst ut. I tillegg legger partiet til rette for innenlandsk bruk av gass uten at det stilles absolutt krav om CO2-fangst. Det vil også kunne gi flere arbeidsplasser i energiintensiv industri. På den annen side må man vurdere om Frps økonomiske politikk er så skadelig som dagens regjeringspartier hevder. Går renten og kronekursen opp, taper alle deler av norske næringsliv.
SV, Venstre og Kristelig Folkeparti kan også hevde at de i praksis vil være de aller beste til å bekjempe todelingen av økonomien. Når de av hensyn til klimaet går inn for å redusere omfanget av oljeindustrien, vil det i praksis kunne føre til at kostnadspresset mot øvrig industri blir mindre. For fire år siden var det naturlig å ta med også Senterpartiet på listen over de partiene som vil redusere olje- og gassvirksomheten, men nå er partiet delt på midten. Avklaringen kommer på landsmøtet i april.
SV har endret mest For alle partier virker det som om den målrettede industripolitikken er såpass begrenset at det heller ikke har skjedd store endringer i løpet av fire år. Et lite unntak må gjøres for SV som virker mer positivt stemt, til tradisjonell industri nå enn for fire år siden.
|
SV har nå sluttet seg til alle de andre partiene, med unntak av Ap, og vil styrke SkatteFUNN-ordningen( Skattelettelse for bedrifter som satser på forskning og utvikling). Satsingen på næringshager og inkubatorprogram skal” videreutvikles” og tilgangen på risikovillig kapital til næringslivet skal økes. Ingenting av dette sto i det forrige programmet.
I praksis er det SVs klima- og miljøpolitikk som har bidratt til at partiet har fremstått som lite hjelpende for tradisjonell industri. Det grønne preget er omtrent like sterkt som tidligere, men årene i regjering har åpenbart gjort partiet noe mer pragmatisk. Et eksempel er at partiet nå går inn for at det skal vedtas” minst ett” demonstrasjonsprosjekt for rensing av et stort CO2-utslipp fra industrien i den kommende fireårs-perioden.
Det må sees som et uttrykk for en økt vilje til å samarbeide med industrien. n
|
Ikke ofret det en tanke: Arbeiderpartiet, her representert av næringsminister Trond Giske, har ikke ofret tradisjonell næringspolitikk en tanke i sin programprosess. Det har ikke vært laget et eneste diskusjonsnotat om temaet, skriver Aslak Bonde.( Foto: Arbeiderpartiet) |
[ Kronikk ] |
17 |