nelse for dette valget var at metoden ga respondentene en tilsiktet
mulighet til anonymitet, og dermed
trygghet og frihet til å ventilere seg
uten frykt for mulige antesiperte
sanksjoner. Polit & Beck (2008)
påpeker at anonymitet kan være
avgjørende for om respondenter
gir ærlige svar på personlige og
følsomme spørsmål. En annen
begrunnelse var at en ville unngå at
respondentene ble påvirket av den
interaksjon som alltid vil være til
stede mellom intervjuer og respondent i en intervjusituasjon.
Studiegruppe og forskningsetiske
overveielser
Respondentgruppen ble betraktet
som meget sårbar, og tilgangen
til aktuelle respondenter skjedde
via den sykepleiefaglige ledelsen i
praksisfeltet, som gjorde en fagligetisk vurdering av hvilke respondenter som skulle inviteres til å
delta i studien. Spørsmålene i spørreskjemaet ble laget så skånsomme
som mulig, og ut fra den gyldne
regel om ikke å spørre respondentene om mer enn det som var høyst
nødvendig for studien (Holzemer, 2003). I spørreskjemaet ble
respondentene bedt om å beskrive
positive og vanskelige erfaringer i
avdelingsmiljøet, og gi eksempler
på dette. I tillegg inneholdt spørreskjemaet spørsmål om respondentens kjønn, antall innleggelser,
lengden på innleggelsen(e), og et
40
Psykiatrisk Sygepleje
spørsmål om hvorvidt miljøpersonalets kjønn utgjorde noen forskjell
på respondentenes erfaringer.
Studien ble etisk vurdert og klarert
av Regional komité for medisinsk
forskningsetikk, Vest-Norge.
Forespørselen ble sendt direkte
til respondentene sammen med
spørreskjema og frankert svarkonvolutt adressert til forskeren.
I forespørselen ble anonymiteten,
frivilligheten og retten til å avstå fra
å delta i studien presisert og tydeliggjort. Fjorten respondenter, tretten kvinner og én mann, samtykket
i å delta i studien ved å sende inn
utfylte spørreskjema. Alle respondentene hadde hatt flere innleggelser i forskjellige avdelinger, og
innleggelsene hadde vart fra noen
dager til flere år.
Kvalitativ tekstanalyse
Respondentenes erfaringer ble
forstått som produkter av relasjonen mellom respondentene og
miljøpersonalet, og målet med den
kvalitative tekstanalysen var å forstå det relasjonelle grunnlaget som
respondentene hadde kategorisert
sine erfaringer på (Aase & Fossåskaret, 2007). Analysen foregikk i
tre faser:
I første fase ble tekstene i
spørreskjemaene gjennomlest i
sin helhet for å forstå essensen i
respondentenes beskrivelser (Corbin & Strauss, 2008). Deretter ble
tekstene brutt ned til analyseenhe-
ter, det vil si til setninger og uttrykk
som kun inneholdt ett begrep, en
ytring, tanke, følelse, reaksjon eller
mening. Disse analyseenhetene ble
så tolket for mulige betydninger og
meninger, sammenlignet, sortert
og kategorisert i tema (Aase & Fossåskaret, 2007).
I andre f \