Prosjektledelse nr. 4 2018 | Page 25

Tjenestemottakere som stiller krav • Silotankegang: Liten grad av koordinering på • Ansatte ser ikke hensikten med velferdstek- tvers internt i kommunen, og med øvrige invol- nologi, og er ikke aktivt på utkikk etter brukere verte aktører utenfor kommunen. som kan dra nytte av det. • Helsetjenestene preges av mye taus kunnskap, • Velferdsteknologitjenestene er krevende å og et høyt antall ansatte med deltidsstilling, spre på tvers av kommunen, og samhandling i turnusarbeid. Å spre og bevare kunnskap i med aktører som fastlege og spesialisthelsetje- organisasjonen er dermed en ekstra stor utfor- nesten med bruk av teknologi blir krevende å dring innen denne sektoren. implementere. • Kommunene har ikke kultur for å bruke fak- • Ansatte får ikke nok kompetanse om velferd- tabasert styringsdata om kostnader og kva- steknologi, og hvordan de skal gå frem for å litet; Kommunene "vet" at de har det travelt i avdekke brukerbehov. Dette fører til at tje- tjenestene, men ikke hvor travelt, og hvorfor. nesten stopper opp, fordi nye brukere ikke Kommunene "vet" at tjenestene er gode, men rekrutteres. Kommunen kan ende opp "med et ikke hvor gode og hvorfor. lager med teknologi som ingen bruker". • Ledere stiller ikke alltid krav til resultatoppfølging. • Kommunen kan risikere å starte feil, ved å pri- oritere områder uten grundig innsikt i fakta og tall og tjenesten. Dette gjør igjen at gevinster Dersom ovenstående utfordringer ikke adresse- res ved innføring av velferdsteknologi kan resul- tatet bli: uteblir. • Tjenesten oppleves som dyr og dårlig dersom fokus på gevinstrealisering uteblir. PROSJEKTLEDELSE • NR. 4 2018 25